Ny integreringslov: Positivt med tydeligere kompetansekrav for lærere

– Krav til faglig og pedagogisk kompetanse for lærere som underviser i norsk etter ny integreringslov er viktig for at innvandrere og nyankomne flyktninger får et godt tilbud, sier sentralstyremedlem Bente Haug.

Loven ble vedtatt av Stortinget høsten 2020, og trådte i kraft 1.jaunar i år. Formålet med den nye loven er å bidra til at innvandrere får gode norskferdigheter, formelle kvalifikasjoner og en varig tilknytning til arbeidslivet. Loven gjelder for deltakere i introduksjonsprogrammet og de som får opplæring i norsk og samfunnsvitenskap.

Bente Haug har mange års erfaring som lærer i voksenopplæringen, og har fulgt arbeidet med ny integreringslov nøye.

– Dette er et mål vi støtter. Ny lov legger bedre til rette for at flere deltakere i integreringsprogrammet og i norsk og samfunnsvitenskap får opplæring som kvalifiserer dem til arbeidslivet og videre studier og for å kunne delta i samfunnet, sier Haug.

Krav til godkjent lærerutdanning

Integreringsloven stiller krav til at lærere som underviser i norsk i kommunene følger de samme kravene til kompetanse som i opplæringsloven. Det betyr at de som tilsettes som lærere må ha pedagogisk kompetanse som svarer til kravene i rammeplanen for lærerutdanningene med forskrifter.

Utdanningsforbundet er spesielt opptatt av å styrke kompetansekravene for lærere i voksenopplæringen.

– Et grunnleggende prinsipp for Utdanningsforbundet er at alle elever og deltakere i voksenopplæringen har rett til å bli undervist av en kvalifisert lærer med godkjent lærerutdanning. Derfor er det positivt at kravene til godkjent lærerutdanning er tydeligere i lovverket enn tidligere, sier Haug.

Kompetansekrav for å undervise i norsk

Ny integreringslov stiller krav til at de som skal undervise i norsk må ha 30 studiepoeng i norsk som andrespråk. Målet er å sikre kvalitet i opplæringen.
- Jeg er veldig glad for nye kompetansekrav. Dette er en anerkjennelse av at faglig kompetanse er viktig for å gi den enkelte deltaker den pedagogiske tilretteleggingen og oppfølgingen de trenger for å lykkes i opplæringen, sier Haug.

Kompetansen i norsk som andrespråk skal omfatte:

  1. norsk språkstruktur og hvordan det norske språket er i sammenligning med andre språk
  2. sentrale kjennetegn ved andrespråkslæring og flerspråklighetsutviklin
  3. sosiale og menneskelige aspekter som samhandler med andrespråkspråkslæring, for eksempel motivasjon, holdninger, alder, osv.
  4. didaktikk knyttet til undervisning i norsk som andrespråk

Studier som omhandler begynneropplæring i lesing og skriving på et andrespråk for voksne og unge, og som også omhandler læring av norsk som andrespråk, kan dekke kompetansekravet om 30 studiepoeng i norsk som andrespråk.

Stipendordninger

Nye kompetansekrav som følger av den nye integreringsloven, vil føre til at mange lærere i introduksjonsprogrammet og norsk og samfunnsvitenskap har behov for kompetanseheving.

- Vi trenger gode ordninger som er tilrettelagt for lærerens arbeidssituasjon, sier Haug.

Hun viser til at Kompetanse Norge tilbyr ulike støtteordninger for lærere som arbeider i kommunal og fylkeskommunal voksenopplæring med undervisning av voksne innvandrere i norsk etter integreringsloven, kan søke.

Tilbudene er rettet inn mot:

  • Lærere som underviser voksne i norsk etter læreplan i norsk og samfunnskunnskap  
  • Lærere som underviser i faget norsk for språklige minoriteter i FVO og kombinasjonsforsøket  

Lærere som arbeider for en privat opplæringstilbyder med undervisning av voksne innvandrere i norsk etter integreringsloven, kan også søke i samarbeid med sin arbeidsgiver.

En lærer som skal ta videreutdanning kan søke enten stipend eller vikarordning i samarbeid med sin skoleleder ut fra hva som best dekker deres behov. Man kan ikke søke begge deler for samme lærer og samme videreutdanning. Det er en overgangsordning til 2029 for å ta faget norsk som andrespråk for de som er tilsatt i voksenopplæringen.


Mer informasjon: