Hva foreslår Storberget-utvalget?

Finansieringssystemet for private barnehager har den senere tid møtt kritikk fra flere hold. Det har blitt pekt på at politiske myndigheter i for liten grad har kunnet stille kvalitetskrav til private, på lik linje med kommunale barnehager. Også ulike muligheter for å regulere opptak og endre vedtak om offentlig støtte når behovet for barnehageplasser endres, har blitt løftet som problematisk. Dette er blant forholdene det regjeringsoppnevnte Storberget-utvalget har vurdert.

Et flertall bestående av alle i utvalget unntatt PBL, har samlet seg om et forslag til ny finansieringsmodell. Den vil gi politiske myndigheter i kommunene større ansvar for å styre hele barnehagesektoren, og myndighetene kan stille krav til de private barnehagene på samme måte som til de offentlige. Kommunene skal få ansvar for å drive et koordinert opptak for alle barnehager i kommunen, og de får mulighet også til å redusere antallet private plasser når barnetallet går ned. I dag har de bare mulighet til å redusere antall kommunale barnehageplasser.

– Vi mener at dette er gode tiltak for at barnehagetilbudet skal passe til innbyggernes behov og for at pengene som bevilges brukes til barnehagedrift, sier Utdanningsforbundet leder Steffen Handal. – Det er på høy tid at barnehagesektoren blir én samlet sektor under demokratisk styring. Utdanningsforbundet støtter derfor helhjertet Storberget-modellen. Det vil være en nødvendig endring for å sikre videre kvalitetsutvikling i barnehagene.

Utvalget er partssammensatt og består av Utdanningsforbundet, KS, Virke, Fagforbundet og PBL. Utdanningsforbundet har, sammen med utvalgets leder, KS, Virke og Fagforbundet dannet flertall for en ny modell for finansiering og regulering av private barnehager. Denne modellen kalles samhandlingsmodellen. PBL har valgt å ikke støtte denne, men heller fremmet sitt eget forslag.

Ansattes lønns- og arbeidsvilkår

Utvalget foreslår at ansatte i private barnehager skal sikres lønn og andre arbeidsvilkår som er minst like gode som i relevante landsomfattende tariffavtaler. Utvalget foreslår også at private eiere skal få dekket sine kostnader til pensjon, opp til nivået som kommunen bruker.

– Dette vil være en kjærkommen endring, som sikrer medlemmene våre både i kommunale og private barnehager gode lønns, arbeids- og pensjonsvilkår, fastslår Handal.

Kommunen skal bestemme mer over opptaket

Kommunen har ansvaret for at alle barn som har rett til barnehageplass, får en plass. Det er for eksempel viktig at alle barnehager kan gi plass til barn med særlige utfordringer, og at dette ansvaret deles. Slik situasjonen er i dag er det færre barn med spesielle behov som går i private barnehager.

– Vi kan ikke ha et slikt todelt system. Med utvalgets forslag kan kvaliteten i barnehagene bli mer likeverdig, sier Handal.

En samlet sektor

For de ansatte i private barnehager kan et større ansvar til kommunene bety at de blir bedre til å innlemme de private ansatte i kompetansetiltak og i tverrfaglig samarbeid, for eksempel med barnevern og PP-tjeneste.

– Kommunene bør også involvere de private barnehagene i retningsvalg og prioriteringer.

Penger til barnehage skal gå til barnehagene

Utvalget foreslår at alle barnehager skal bli et eget rettssubjekt. Det betyr at eier ikke kan blande barnehagens regnskap med andre selskaper.

– Da kan vi følge med på at penger som er bevilget til barnehagen, blir brukt til kvalitet for barna og gode arbeidsvilkår for de ansatte. Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal ikke kunne brukes i andre selskap, forklarer Handal.
Utvalget har imidlertid ikke foreslått forbud mot utbytte.

Kvaliteten i barnehagene?

Ny modell for finansiering kan bety større sikkerhet for at pengene brukes til barnehagens drift, ikke til utbytte eller til annen virksomhet. Det ligger også i forslaget at kommunen kan stille kvalitetskrav til private barnehager. Hvis kommunen for eksempel ansetter spesialpedagog i sine barnehager, kan de stille krav til de private om at de skal gjøre det samme, mot samtidig finansiering.

Det som har vært viktig for Utdanningsforbundets arbeid i utvalget har vært:

1. Utdanningsforbundet har en barnehagepolitikk for alle barnehager – uansett eierform. Vi har ingen mening om hvorvidt barnehagene skal være aksjeselskap, stiftelser eller ha en annen organisering.
2. Vi mener at det skal være enkelt å få innsyn i hvordan barnehager drives, og at penger som bevilges til barnehage skal gå til barnehage.
3. Utdanningsforbundet er opptatt av god og likeverdig kvalitet til alle barn.
4. Utdanningsforbundet er opptatt av gode og likeverdige arbeidsvilkår for alle ansatte.

Vi er godt fornøyde med utvalgets innstilling og stiller oss bak denSteffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

Men han presiserer at forslagene i innstillingen er langt fra klare til å bli iverksatt i praksis.

– Nå skal utvalgets arbeid diskuteres blant politikere og i opinionen generelt og det vil bli en høring. Dette er altså ikke en politikk som skal rulles ut med det første, men det er et svært godt utgangspunkt, sier Handal.

Private skal beholdes

Handal er tydelig på at dette utvalgets arbeid ikke er et forsøk på å fjerne private barnehager fra sektoren.

– Barnehagesektoren skal fortsatt bestå av både kommunale og private barnehager. Det vi håper utvalgets arbeid kan bidra til er at flere av de små og ideelle private barnehagene kan overleve og dermed gi oss det mangfoldet vi ønsker i sektoren, avslutter Handal.

Les også Spørsmål og svar om Storberget-utvalget