Fra skolelukkingen i mars 2020 og fram til sommerferien jobbet 85 prosent av lærerne noe eller mye mer enn vanlig, viser en undersøkelse Respons Analyse har gjort for Utdanningsforbundet. 1202 lærere har svart på undersøkelsen, som er gjort både i grunnskole og videregående skole.

Her kan du lese hele undersøkelsen: Konsekvenser av koronapandemien

Nesten ingen av disse fikk noe kompensasjon for merarbeidet i form av overtidsbetaling, og 82 prosent svarer at de ikke har hatt mulighet til å ta ut avspasering. Undersøkelsen ble først presentert i VG mandag 18. januar:

Lærere utslitt av corona-skolen – halvparten har vurdert ny jobb

VG har intervjuet Berit Kjeldsberg (59), som er lærer ved Tromsdalen videregående skole i Tromsø. Hun er en av mange som er virkelig sliten av alt merarbeidet. Hun ser en tretthet over lengre tid. Kjeldsberg kjenner ikke til noen som har fått overtidsbetalt for merarbeid og belastning ved å jobbe i koronaskolen.

– Vi er ikke vant til å føre overtidslister og kreve ekstrabetalt. Men dette burde våre ledere og skoleeier skjønt og gjort noe med, sier hun til VG.

Provoserer lærerne

Om merarbeidet i høst svarer 49 prosent at de har jobbet «noe mer enn vanlig», mens 13 prosent svarer at de har jobbet «mye mer enn vanlig». 9 av 10 som har jobbet mer enn vanlig, har ikke fått kompensert dette i form av overtidsbetaling.

Dette provoserer Utdanningsforbundets leder Steffen Handal.

– Jeg synes det er uakseptabelt når våre medlemmer yter så mye ekstra, uten å få betalt for det. Det synes jeg er drøyt. Det kan ikke være meningen at vi skal basere dette tilbudet, som regjeringen mener er så viktig, på frivillig innsats fra samvittighetsfulle lærere. Da ser vi hvor dette bærer av sted, folk blir utslitt, sykemeldte og vurderer å slutte i jobben, sier Handal, og fortsetter:

– Jeg skjønner at dette provoserer lærerne. Nå må kommunene og fylkeskommunene ta grep og sørge for at alle som jobber ekstra på grunn av koronapandemien får betalt. Lærerne skal ikke jobbe gratis. Det har også kunnskapsminister Guri Melby understreket gang på gang. Kommuner og fylkeskommuner er også nødt til å anerkjenne den enorme jobben som lederne i barnehager og skoler har lagt ned. Vi får mange tilbakemeldinger fra ledere om svært presset arbeidssituasjon over lang tid, særlig i forbindelse med de stadige skiftene i smittevernnivå og omstillinger som blir presset på dem, dette er ekstremt krevende, sier Handal opprørt.

Jeg skjønner at dette provoserer lærerne. Nå må kommunene og fylkeskommunene ta grep og sørge for at alle som jobber ekstra på grunn av koronapandemien får betalt. Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet

Mye ekstraarbeid

I et debattinnlegg i Utdanningsnytt.no hevder styrelederen i KS, Bjørn Arild Gram, at kommunesektorens innrapporterte utgifter viser at lærerne får betalt for ekstra undervisningstimer.

– Jeg blir ekstra provosert når Gram uttaler at lærerne får overtidsbetalt, når vi dokumenterer at det rett og slett ikke er tilfelle. Både kommuner og fylkeskommuner må opptre på en helt annen måte som arbeidsgivere. KS må veilede kommunene tydeligere om overtidsbetaling og arbeidsmiljøutfordringer. KS og regjeringen må ha en god dialog om hvordan opplæringstilbudet kan opprettholdes de neste fem- seks månedene, påpeker Handal.

Av lærerne i undersøkelsen svarer om lag 40 prosent at lærerne på skolen de jobber får overtidsbetalt for vikartimer denne høsten, mens nærmere 30 prosent ikke får det og at 32 prosent ikke er sikre på om lærerne får dette.

Undersøkelsen viser også at det ikke bare er ekstra undervisning som gir merarbeid for lærerne, det er for eksempel oppfølging av konkrete smitteverntiltak på skolene, kontaktlærerjobben, vikariater for syke kolleger, ekstra oppfølging av elever i sårbare situasjoner og endringer av undervisningsopplegg for å tilpasse til digital undervisning.

Urovekkende mange vurderer å bytte jobb

I undersøkelsen spurte Respons Analyse også lærerne om de har søkt eller vurdert å søke jobb et annet sted enn i skolen i løpet av de to siste årene:

• 11 prosent av de spurte lærerne hadde søkt jobb et annet sted enn i skolen
• 42 prosent har vurdert å søke jobb et annet sted enn i skolen

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at 500 skoler fortsatt ikke oppfyller minstenormen for lærertetthet.

– Dette er dramatiske tall. At så mange lærere har vurdert å bytte jobb, er alvorlig og urovekkende. Lærerne er under press og de føler seg nedprioritert. Elevene trenger hver eneste en av de lærerne som jobber i skolen i dag. Jeg frykter at det blir vanskelig å holde på alle lærerne de neste fem månedene, og i årene som kommer. Det krever at de som forvalter arbeidsgiveransvaret faktisk tar grep for å gjøre noe med dette, sier han.

Mange nærkontakter

Nylig kom Folkehelseinstituttet med nye funn som viste barnehageansatte, grunnskolelærere og -assistenter særlig i Oslo-området, har høyere forekomst av smitte enn gjennomsnittet. I undersøkelsen spurte vi også lærerne om antall nærkontakter. Vi presiserte at vi med nærkontakt mente kontakt under to meters avstand i mer enn 15 minutter.

Lærerne har i snitt nærkontakt med ganske mange elever i løpet av en uke. I gjennomsnitt har lærerne slik nærkontakt med 62 elever i uken. Men det varierer ganske mye fra lærer til lærer. Det er imidlertid bare 4 prosent som har nærkontakt med færre enn 10 elever, og til sammen 42 prosent har slik kontakt med færre enn 50. 52 prosent oppgir at de har slik nærkontakt med 50 eller flere elever i løpet av en uke.

Når det gjelder mulighet for å holde avstand til kolleger på møter, på kontor og på pauserom varierer også dette:

• Tre av ti lærere mener det i liten eller ingen grad er mulig å opprettholde en meters avstand på møter med kollegene og på pauserommet, mens fire av ti mener det i liten eller ingen grad er mulig på kontorplassen.
• Om lag halvparten av lærerne svarer at de ikke har mulighet for hjemmekontor når de ikke har undervisning.

– Jeg er glad for at Guri Melby sa til NRK i dag at hun mente at arbeidsgiverne burde vurdere å gi lærerne bedre mulighet for hjemmekontor. I tillegg har assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sagt at avstandskravet er det viktigste. Jeg skjønner godt at lærerne er engstelige. Jeg tror at en del blir ekstra bekymret når de ser at det er nærmest umulig å opprettholde avstandskravene, og når det brytes så mye som det gjør i barnehager og skoler, sier Handal.