Resultatet av stortingsvalget tilsier at landet får en ny regjering. Og det de aller fleste lurer på nå, er i hvilken grad og på hvilken måte vil den nye regjeringen påvirke hverdagen vår, både i privat sammenheng og i arbeidslivet. Utdanningsforbundet har store forventninger til at den nye regjeringen vil forholde seg til utdanning og til lærerprofesjonen på en grunnleggende annen måte enn regjeringene Solberg.

Vi forventer at en ny regjering balanserer bedre hele bredden av utdanningens mål og oppgaver. Da kan man ikke legge ensidig vekt på noen spesielle fag og fagområder hvor resultater er enkle å måle. Dessuten må den erfaringsbaserte kunnskapen tillegges minst like stor vekt som relativt usikre måleresultater som framstår som sikre mest fordi de har en numerisk form.

Vi er alle opptatt av barn og unge skal tilegne seg kunnskap. Men utdanningssystemets samfunnsmandat handler mer om hvilken kunnskap som er viktig, og at denne kunnskapen er koplet til etisk bevissthet og praktiske ferdigheter. Dersom den nye regjeringen er enig med oss om viktigheten av en helhetlig utdanning, bør det først og fremst gi seg uttrykk i utformingen av et nytt system for vurdering av resultatene som oppnås.

Et første signal om at den nye regjeringen er enig med oss i disse vurderingene, kan være å endre navnet på departementet som har det overordnede ansvaret for utdanningssystemet, tilbake til Utdannings- og forskningsdepartementet. De nøytrale ordene «kunnskap» og «læring» har liten informasjonsverdi uten av de blir kvalifisert gjennom utdanningsbegrepets hva og hvordan. Dessuten har departementets offisielle navn i engelsk versjon brukt i utlandet hele tiden vært The Ministry of Education and Research.

Kanskje er årsaken at man har unnlatt å oversette «kunnskapsdepartementet» til engelsk at et departement med ansvar for utdanning og forskning, er dette navnet omtrent like meningsløst som å omtale sykehus som «helsesykehus».

Den avgående regjeringen har i ulike sammenhenger uttalt at det er behov for å gjenreise respekt og status for læreryrket og lærerprofesjonen. Samtidig er det min oppfatning at regjeringen i mange sammenhenger har behandlet både lærerprofesjonen og partssystemet respektløst. Det gjelder ikke minst i sammensetningen av ulike ekspertutvalg som har utredet ulike utfordringer og problemstillinger i sektoren.

Vi har respekt for at et vidt spekter av kompetanser er nødvendig når man skal gjennomføre slike utredninger. Men det har vært mer enn påfallende at den eneste profesjonen som ikke ansees som eksperter på utdanning, er de som har skoa på, det vil si lærerprofesjonen. Og dersom noen fra lærerprofesjonen har vært oppnevnt, har det ikke vært profesjonens demokratisk valgte talspersoner, men lærere og skoleledere som vi antar er foreslått av personer i styringslinja.

Dette er gjenkjennelig praksis fra Kristin Clemets statsrådstid da hun prøvde å framstille ledelsen i lærerorganisasjonene som lite representative for lærerprofesjonen. Dessuten undergraver denne praksisen partssystemet som grunnleggende for den norske samfunnsmodellen.

Dersom vi skal kunne utvikle viljen og evnen til fornyelse og utvikling som ligger i lærerprofesjonen, og som så tydelig er demonstrert gjennom pandemien, må den nye regjeringen jobbe med oss og ikke mot oss. Det må legges bedre til rette for å utvikle den kollektive kraften i profesjonen, både på barnehage- og skolenivået og på tvers av nivåer. Ikke minst bør det legges enda bedre til rette for samarbeid med lærerutdanningene og forskningsfeltet. Og vi trenger flere lærerutdannere med erfaring fra praksisfeltet.

Dersom regjeringen skal kunne realisere kraften i utvikling av utdanningen nedenfra, bør den holde seg selv og lokalpolitikerne i skinnet og ikke politisere saker som bør ligge til profesjonens ansvars- og beslutningsområde. I stedet bør regjeringen legge hovedvekten på å sikre utdanningssystemet økonomiske rammer som gjør det mulig å rekruttere og beholde nok kvalifiserte lærere. Uten det vil mange av våre andre bestrebelser være lite verdt.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 11/2021.