I høringen la han vekt på at selv om Utdanningsforbundet er tilfreds med at regjeringen tidlig under pandemien var tydelig på at den skulle stille opp for kommunene og fylkeskommunene gjennom å kompensere for de økonomiske konsekvensene av pandemien, så vet vi at bevilgningene dessverre bare i svært begrenset grad når helt fram til barnehagene og skolene.

I dag er kompensasjonen for de økonomiske konsekvensene av pandemien delvis er fordelt gjennom rammetilskuddet og delvis som skjønnstilskudd som statsforvalterembetene har hatt ansvar for å fordele.

– Vår erfaring er at kommunene, fylkeskommunene og Statsforvalterembetene fordeler de statlige ekstrabevilgningene disse i form av refusjonsordninger, basert på dokumenterte ekstrakostnader. En slik fordelingsordning slår negativt ut for barnehagene og skolene, sa Tormod Korpås da han stilte til høring i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget torsdag i forbindelse med Kommuneproposisjonen 2022. Korpås er sentralstyremedlem og leder av sentralt lederråd i Utdanningsforbundet.

Kartlegginger gjennomført av Utdanningsdirektoratet viser at selv om det er store regionale forskjeller, har de fleste skolene i landet hatt ekstra kostnader knyttet til smitteverntiltak. Bare drøyt 20 prosent av disse har oppgitt at de har fått ekstra økonomiske midler fra sin kommune i 2021. Også i videregående opplæring er det et problem at ekstra bevilgninger som er begrunnet i utgifter som skyldes pandemien, ikke eller i liten grad når fram til skolenivået. Tormod Korpås

Misforhold mellom kompensasjon og utgifter

Det er altså fortsatt et betydelig misforhold mellom størrelsen på rapporterte koronarelaterte utgifter fra rektorer og styrere og den kompensasjonen som er mottatt på barnehage- og skolenivået.

Derfor mener Utdanningsforbundet at dokumentasjon fra kommunene og fylkeskommunene på hvordan barnehager og skoler planlegger aktiviteter for å sikre barn og elevers rettigheter, må legges til grunn når statlige bevilgninger for å kompensere for konsekvensene av smitteverntiltak skal fordeles.

Vi mener statsforvalterne bør veilede kommunene og fylkeskommunene i arbeidet med å framlegge dokumentasjonen. Endringene i lovpålagte oppgaver i barnehagene og skolene bør tillegges større vekt når den økonomiske kompensasjonen for konsekvensene av smitteverntiltakene skal fordeles.

Frykter redusert tilbud kommende skoleår

Korpås pekte på at barnehagene og skolene har hatt ekstra utgifter til smittevern og til ulike tiltak for å beskytte barn og elever mot de mest uheldige konsekvensene av nedstenging, av trafikklystiltak og hjemmeundervisning, av begrensede åpningstider og lærere og klasser som settes i karantene gang på gang. Dette har kostet mye for mange.

– Det mest alvorlige er at mange elever har fått et redusert tilbud til tross for iherdig innsats fra de ansatte i skoler og barnehager. Selv om elevene har fått et redusert tilbud har dette ført til en stor belastning og har kostet mange ekstra arbeidstimer for ledere og lærere. Når bare en del av utgiftene til ekstrainnsatsen blir kompensert økonomisk fra kommunen og fylkeskommunen, blir faktisk resultatet at mange barnehager og skoler ikke bare går i underskudd i pandemiåret, men at de også kan måtte redusere tilbudet til barn og elever i kommende budsjettår, sa han i høringen.

Korona – spørsmål og svar

Ledelse