Vi snakker ofte om at barnehagelærere jobber i en todelt barnehagesektor:
halvparten privat og halvparten offentlig. Men alle barnehagelærere er med på å gi barn en offentlig arena, et sted som er tilrettelagt for dem. Og denne verdien er like viktig i private som i kommunale barnehager.

Begrepet «offentlig» defineres slik i Store norske leksikon:
offentlig, som alle har adgang til, åpen, allmenn, eller som angår alle. Ut fra en slik beskrivelse er alle barnehager en offentlig arena, enten de drives av kommunen, en frivillig organisasjon eller et privat selskap. Barnehager er underlagt en formålsparagraf og en rammeplan som er politisk vedtatt, fordi mål, innhold og arbeidsmåter i barnehagen angår alle. Vi har i fellesskap bestemt at barnehagen skal være like god for alle barn, og alle har rett til en plass. Vi skal i hver kommune ha et samordnet opptak. Vi finansierer barnehagen med våre felles midler, men fortsatt må de som bruker barnehagen betale en egenandel.  Utdanningsforbundet mener at barnehagen, i likhet med all annen utdanning, skal være gratis.

For tiden er et hurtigarbeidende utvalg i gang med å foreslå prinsipper og retningslinjer for hvordan vi kan bruke fellesskapets midler til å finansiere barnehagesektoren.

Utdanningsforbundet er representert i gruppen, og arbeider etter fire målsettinger:

For det første skal offentlige penger bidra til gode barnehager som gir et likeverdig tilbud til alle barn. Vi skal ikke ha A- og B-barnehager. 

For det andre skal alle barnehager kunne tilby like gode arbeidsvilkår til de ansatte. 

Det tredje kriteriet er at alle barnehager skal underlegges demokratisk styring og kontroll. 

Sist, men ikke minst, skal pengene som bevilges til barnehage, brukes til barnehage. 

Utdanningsforbundet mener at barnehagedrift ikke kan ha privat utbytte som målsetting. Denne politikken ble vedtatt på vårt landsmøte. Noen mener at vi gjennom denne politikken motarbeider arbeidsplassen til de som jobber i private barnehager. 

Da bør vi huske at dette er et prinsipp som det er stor politisk enighet om, hva angår skolen. Det var sågar en regjering fra Høyre som innførte en regel i friskoleloven som sier at alle offentlige bevilgninger skal komme elevene og skolen til gode. 

I Norge er dette ansett som fornuftig politikk, fordi vi ser utdanning som et fellesskapsprosjekt. Og det er jo ikke slik at lærere har mistet arbeidsplassene sine av den grunn.

Alle barn har rett til en barnehageplass i Norge, Utdanningsforbundet har kjempet for denne retten. Vi arbeider også målrettet for en høyere andel barnehagelærere. Vår politikk vil ikke skape færre arbeidsplasser for barnehagelærere, så mye er sikkert. Og arbeidsplassene er ikke viktige i kraft av hvilken «eier» som drifter dem. 

Utdanningsforskeren Thomas Dahl har skrevet om det merkelige begrepet «skoleeier»:
«Det er ikke kommunestyret eller fylkesting som er den egentlige eier, men vi – du og jeg – og alle som har demokratiske rettigheter i landet. Den offentlige skolen «eies» av samfunnet, til og med private har det offentlige et eierskap til, siden det i hovedsak er det offentlige som finansierer privat skoledrift.» 

Slik er det også for den utdanningsformen som heter barnehage.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 6/2021.