Utdanningsforbundet ønsker ikke at barnehagen skal ha plikt til å vurdere alle barnehagebarns norskkunnskaper. – Det finnes ikke faglig belegg for at dette er nødvendig, sier Steffen Handal.
Publisert 19.02.2021Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Avviser vurderingsplikt for barnehagen
Utdanningsforbundet ønsker ikke at barnehagen skal ha plikt til å vurdere alle barnehagebarns norskkunnskaper. – Det finnes ikke faglig belegg for at dette er nødvendig, sier Steffen Handal.
I november 2020 sendte Kunnskapsdepartementet ut et forslag på høring som forplikter barnehagen til å vurdere alle barnehagebarns norskkunnskaper. Forslaget har vakt stor motstand i barnehagelærerprofesjonen og i barnehagesektoren for øvrig. Utdanningsforbundet har i dag levert sitt høringssvar i saken, hvor forslaget avvises.
– Kort sagt kan vi ikke se at det finnes faglig belegg for at forslaget bidrar til å støtte de minoritetsspråklige barnehagebarnas tilegnelse av det norske språket, slik intensjonen er, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal.
I høringsnotatet tar departementet til orde for at en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper, kan bidra til å redusere antall skolestartere med vedtak om særskilt språkopplæring. Handal mener dette gir et feilaktig bilde av situasjonen.
– Slik departementet argumenterer, blir premisset for forslaget at barns behov for særskilt norskopplæring i skolen er en konsekvens av mangelfull språkstøtte i barnehagen. Dette premisset er vi helt enkelt uenig i.
Utdanningsforbundet mener det ikke er noe som tilsier at det er barnehagens vurderingspraksis som er grunnen til at en del barn har behov for særskilt norskopplæring i skolen.
– Heller enn å innføre en spesifikk norskvurderingsplikt, bør regjeringen rette innsatsen mot å skape rikere språkmiljøer i barnehagene, sier lederen av Utdanningsforbundet.
Ta heller flerspråklighet på alvor
Et sentralt poeng for Utdanningsforbundet er at det tar tid å lære to språk samtidig. Forskning viser at det kan ta 5-7 år før et barns andrespråk fungerer godt som «læringsspråk» i skolen.
- Med tanke på at ingen barn går i barnehage mer enn fem år, sier det seg selv at dette forslaget kan bidra til å skape urealistiske forventninger til barna, sier Handal.
Utdanningsforbundet håper det på sikt heller vil være en debatt hvor to- og flerspråklighet omtales som en ressurs og en berikelse for samfunnet.
– For å få til dette må vi begynne å ta to-språklig utvikling på alvor. Og vi må anerkjenne betydningen av barnets erfaring og bruk av eget morsmål, sier Handal til slutt.
Frist for å gi høringssvar om endringer i barnehageloven er 26. februar.