Barnehagelærer Kari Coventry setter i VG ord på hvordan det oppleves å jobbe i barnehagen de siste ukene. Barnehagelærere står i en konstant redsel for å bli smittebærere. Det hun sier er dessverre velkjent.

Samtidig opplever barnehagelærere at det tilbudet de kan gi barna, er for dårlig. Jeg hører medlemmer fortelle om fortvilelsen over ikke å makte å følge ordentlig med på hvordan barna har det. Uro og konflikter i barnegruppa stiger i takt med antallet ukjente vikarer, eller en generell mangel på bemanning.

I tillegg har personalet noen steder hovedansvaret for å informere, og ta imot skuffelser og frustrasjon fra foreldre som også er slitne.

Det er dette vi kaller å prioritere barna.

Det er stor motvilje mot å redusere tilbudet i barnehagen, og argumentene veksler mellom hensynet til arbeidsliv og foreldre, og til sårbare barn.

Mitt råd er helt klart: Prioriter de sårbare barna. Det krever at vi må gjøre noe med det generelle tilbudet.

1. Reduser tilbudet til barn og foreldre i romjula. Selvsagt må det tas hensyn til smittenivå – og til bemannings- og vikarsituasjon. Men ikke strekk strikken så langt det er mulig! Kritisk personale og barn med særlige behov skal selvsagt prioriteres. Mange andre må belage seg på at de ikke har et barnehagetilbud i romjula.
2. Gi foreldre informasjon som er god og saklig. Forklar hvorfor tilbudet må reduseres – ikke legg stein til personalets bør, gjennom å overlate til dem å overbringe alle dårlige nyheter.
3. Lag en plan for oppstart etter jul. Kall inn vikarer allerede nå – selv om dere ikke er sikre på at de er 100 % nødvendige. Gi personalet tid til å planlegge sammen – for eksempel på Teams. Lag ordninger som forventer at personale, foreldre og barn er testet når de kommer tilbake til barnehagen, på samme måte som man planlegger for skolen.

Kjære barnehageeiere: Snakk med personalet, la styrernes vurderinger veie tungt. Det er de som kjenner denne situasjonen på kroppen – ikke administrasjonen i kommunen eller i barnehageselskapet.

Kjære politikere: Ikke stans ved skoleporten når dere planlegger krisepakker og tiltak. Skolen trenger all den hjelp dere kan gi. Det samme gjelder for barnehagen!