Tirsdag kunne NRK fortelle at påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre sammen med Trygve Slagsvold Vedum varsler flere endringer i den norske skolepolitikken. Spesielt to saker blir godt mottatt i Utdanningsforbundets lokaler:

· Firerkravet i matte droppes og skal erstattes med «mer treffsikre opptakskrav» til lærerutdanningen. 

· Lærere utdannet før 2014 skal beholde full undervisningskompetanse. Den kontroversielle «avskiltingen» av lærerne blir altså skrotet.

– Dette er meget klokt av den påtroppende regjeringen, og vil bidra til at vi både beholder og rekrutterer flere lærere, sier en fornøyd Steffen Handal.

Mener mattevedtaket vil øke rekrutteringen

Han utdyper:

– Vi vet at firerkravet i matematikk har stoppet godt kvalifiserte studenter fra å ta lærerutdanningen. I sommer leste vi om Aurora Hannord Liberg som ville bli lærer, hadde nesten fem i snitt fra videregående, men som ikke kunne det fordi hun ikke hadde minst fire i matte. Slike tilfeller er det mange av, og det vil kunne hjelpe betydelig på rekrutteringen med mer målrettede opptakskrav som ikke handler om enkeltfag

– Mange av våre erfarne lærere, som kan ha over 30 års erfaring i klasserommet, har helt på tampen av sin karriere fått beskjed om at deres lærerutdanning ikke holder mål og at de i 2025 vil være avskiltet fra å undervise i enkelte fag om de ikke tar studiepoenggivende videreutdanning. For mange har dette vært demotiverende og økt frafallet blant de som har mest undervisningserfaring. At dette kravet nå legges bort gjør at vi med all sannsynlighet vil kunne beholde mange flere av de som sitter med denne verdifulle erfaringen.

– Firerkravet i matte har vært en viktig sak for den nåværende regjeringen. Du er ikke bekymret for at det nå vil bli enklere å komme inn på lærerstudiene, og at kvaliteten på lærerstudentene og de fremtidige lærerne blir lavere?

– Nei, tvert imot. Det spesifikke og en smule oppsiktsvekkende kravet om fire i matte har vært et kontroversielt krav som få i sektoren har støttet. Nå vil vi forhåpentligvis i stedet få et opptakskrav som er mer logisk og fornuftig. Utdanningsforbundet mener eksempelvis at opptakskravet skal være minst 35 skolepoeng og minst karakteren 3 i norsk og matematikk, alternativt minst 40 skolepoeng og ingen krav knyttet til karakterer i fag.

Kampsak for Utdanningsforbundet

At den beryktede «avskiltingen» nå vil bli skrotet er noe Utdanningsforbundet har jobbet for lenge. For tre år siden fikk Stortinget overlevert nærmere 40 000 underskrifter mot vedtaket. Til tross for ny behandling i Stortinget ble vedtaket stående, men på Løvebakken i 2018 ga Steffen Handal følgende løfte:

«Denne kampen er på langt nær over, og vi skal fortsette den til den er vunnet!».

– En gledens dag!

Hadde dette organet vært en sportsavis ville det naturlige spørsmålet til Utdanningsforbundets leder nå selvsagt vært «Hva føler du nå?». Det slipper vi imidlertid. Svaret kommer uten at vi trenger å spørre.

– Dette er virkelig en gledens dag!

– Det er veldig bra at Arbeiderpartiet og Senterpartiet stanser den håpløse politikken med å avskilte erfarne lærere. Dette famøse vedtaket har gjort at mange gode lærere har forsvunnet, lærere med solid faglig kompetanse og svært verdifull undervisningserfaring. At vedtaket nå reverseres gjør at svært mange av våre erfarne lærere vil bli værende i skolen fremfor å pensjonere seg tidlig. Det trenger vi nå med den lærerkrisen vi har.

Mener ambisjonene ikke senkes

Handal er heller ikke her redd for at dette vil bety at ambisjonene senkes for undervisningen i norske klasserom.

– Jeg blir veldig i stuss over at denne endringen i politikk blir fremstilt som lite ambisiøst all den tid dagens regjering har tillatt at bakdøra har vært vidåpen og at så mange uten lærerutdanning får jobbe som lærere i skolen. Det har ikke bidratt positivt å holde gode kandidater unna lærerutdanningen eller avskilte lærere mens andelen ansatte uten lærerutdanning som underviser i skolen har økt på Erna Solberg sin vakt.

– I 2020 ble 11 601 lærerårsverk i grunnskoler utført av ansatte uten lærerutdanning, hele 17,5 prosent. På videregående er tallene enda verre – hele 20,4 prosent av alle årsverkene ble utført av «lærere» uten lærerutdanning. Så, hvordan dette vedtaket ikke skal være mer ambisiøst, det må noen forklare meg bedre, sier Utdanningsforbundets leder.

Les også: – Dette forventer vi av en ny regjering.