Hvilke områder utgjør voksenopplæring?

Voksenopplæring består av en rekke ulike områder. De viktigste og mest kjente er:

Grunnskoleopplæring for voksne

§ 4a-1 i opplæringsloven slår fast at voksne som trenger det, har rett til gratis grunnskoleopplæring. 

Videregående skole for voksne

§ 4a-3 i opplæringsloven slår fast at voksne (fra det året de fyller 25 år) som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring, har rett til videregående opplæring.

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere

For at voksne innvandrere skal lære norsk språk og få kunnskaper og det norske samfunnet, skal kommunene tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Noen innvandrergrupper (nyankomne flyktninger) har rett og plikt til å delta i et heltids introduksjonsprogram.

KompetansePluss

Kompetansepluss er en tilskuddsordning for opplæring i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, muntlig, ikt og norsk eller samisk. Ordningen skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet. 

Virksomheter og frivillige organisasjoner kan søke om penger gjennom ordningen, som skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet.

Les mer hos Kompetanse Norge

Spesialundervisning for voksne

Opplæringslovens § 4a-2 sier at voksne som ikke får tilfredsstillende utbytte av undervisningen, har rett til spesialundervisning. Videre slås det fast at voksne som har behov for opplæring for å utvikle eller vedlikeholde grunnleggende ferdigheter, har rett til spesialundervisning. 

Opplæring i kriminalomsorgen

Retten til opplæring og utdanning er den samme for innsatte i fengsel som for andre i Norge. Opplæringen innenfor kriminalomsorgen er lagt opp som annen skolevirksomhet i det offentlige. Undervisningen i fengslene er i hovedsak organisert som en avdeling/filial ved at det er den lokale videregående skolen som har ansvaret for undervisningen. Lærerne i fengselet er formelt ansatt ved den lokale videregående skolen, og det er også denne skolen som utsteder vitnemål til elevene i fengselet. Opplæringen ved oppfølgingsklassene utenfor fengslene er underlagt det samme administrative systemet som skolene i fengsel.

Fylkesmannen i Hordaland har det nasjonale ansvaret for all opplæring innen kriminalomsorgen. 

Les mer hos Fylkesmannen i Hordaland

Opplæringstilbud gjennom studieforbund

Studieforbund er ideelle, demokratiske organisasjoner som har sin virksomhet innenfor voksenopplæring. Studieforbundene og deres virksomhet reguleres av voksenopplæringsloven, og tilskuddsordningen til studieforbundene forvaltes av Kompetanse Norge.

Les mer hos VOFO, studieforbundenes interesseorganisasjon

Andre typer voksenopplæring

Andre tilbydere (fjernundervisning, folkehøgskolene, arbeidsmarkedsopplæring).

Voksenopplæringen styres av tre ulike lovverk:

Opplæringsloven regulerer voksenopplæring på grunnskolens og den videregående skolens område. Kapittel 4a i Opplæringsloven gjelder for voksenopplæring. De øvrige kapitlene gjelder ikke med mindre det er spesifisert. Kunnskapsdepartementet forvalter Opplæringsloven.

Opplæringsloven

Ny integreringslov

Fra 1. januar 2021 ble introduksjonsloven erstattet av ny integreringslov. Loven har fått tittelen lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid. Loven legger rammene for arbeidet med kvalifisering av nyankomne innvandrere, som blant annet opplæring i norsk og samfunnskunnskap, prøver, karriereveiledning og introduksjonsprogrammet.

Formålet med den nye loven er å bidra til at innvandrere får gode norskferdigheter, kunnskap om norsk samfunnsliv, formelle kvalifikasjoner og en varig tilknytning til arbeidslivet. Innvandrere skal tidlig integreres i det norske samfunnet og bli økonomisk selvstendige.

Voksenopplæringsloven regulerer den voksenopplæringen som finner sted i regi av studieforbundene.

Noen sentrale punkter i integreringsloven

• Personer med rett og plikt til introduksjonsprogram skal gjennomføre kompetansekartlegging og karriereveiledning
• Kravet om å ha gjennomført et visst antall timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap erstattes med et krav om at den enkelte skal oppnå et minimumsnivå i norsk. De veiledende minimumsnivåene er regulert i forskriften.
• Det innføres differensiert varighet for rett til norskopplæring avhengig av den enkeltes utdanningsbakgrunn.
• Det innføres krav til faglig og pedagogisk kompetanse for lærere som skal gi opplæring i norsk i kommunen. Kompetansekravene og overgangs-ordningen er fastsatt i forskriften.
• Opplæring og prøven i samfunnskunnskap skal gjennomføres innen ett år etter at retten og plikten inntrådte.
• Nedre aldersgrense for plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap heves fra 16 til 18 år.
• Kravet for å få fritak fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap heves. Hva som er godkjent dokumentasjon, er forankret i forskriften.
• Det lovfestes at kommunen skal sørge for at deltakere med plikt til å avlegge prøve, får gjennomført prøvene, jf. § 37. Bestemmelser om gjennomføring av prøvene i norsk og samfunnskunnskap er regulert i integreringsforskriften kapittel 8.
• Det innføres differensiert programtid i introduksjonsprogrammet og veiledende sluttmål for kvalifiseringsløpet. Varighet avhenger av utdanningsbakgrunn, alder og sluttmål. Flere skal få formell kompetanse i introduksjonsprogrammet.
• Livsmestring og foreldreveiledning blir nytt obligatorisk innhold i introduksjons-programmet, mens opplæring i norsk og samfunnskunnskap og arbeids- eller utdanningsrettede tiltak videreføres som i dag.
• Fylkeskommunen får et større ansvar for integreringsarbeidet og skal blant annet sørge for karriereveiledning til målgruppen og opplæring i norsk til deltakere som går fulltid i videregående opplæring.

Les hele integreringsloven og -forskriften:

• Integreringsloven på Lovdata sine nettsider
• Integreringsforskriften på Lovdata sine nettsider
• Regelverk på Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) sine nettsider

Voksenopplæringsloven regulerer den voksenopplæringen som finner sted i regi av studieforbundene.

Voksenopplæringsloven