Utdanningsforbundet mener at gode lærerutdanninger må ha barnehagen og skolens formål i sentrum.

Gode lærerutdanninger  

Utdanningene skal kjennetegnes av høy faglig kvalitet, solid profesjonskompetanse og nærhet til praksisfeltet.

Vi mener samarbeid mellom praksisfeltet og institusjonene i høyere utdanning er viktig spesielt med tanke på innhold og oppbygging av lærerutdanningene.

Praksisstudiene og forskning skal bidra til å styrke lærerutdanningene, barnehagene og skolene.

Vi arbeider for at de delene av utdanningen som avlegges på universitetene og høyskolene skal være en likeverdig læringsarena med barnehage, skole og bedrift. 
 
Les mer her

Gode arbeidsvilkår og tilstrekkelige ressurser  

Utdanningsforbundet mener langsiktig og solid basisfinansiering er nødvendig for å sikre kvalitet og utvikling i høyere utdanning og forskning.

Vi jobber for å styrke finansieringen av lærerutdanningene, inkludert praksisstudiet.

Nyutdannede lærere skal ha høy kompetanse i pedagogikk, didaktikk og undervisningsfagene. Solide praksisstudier i barnehage og skole er avgjørende for godt kvalifiserte lærere.

Det er viktig at lærerutdanningene også tilbyr fag med behov for spesialrom og utstyr, for eksempel naturfag og praktiske og estetiske fag.

Det er behov for lærere med formell kompetanse i alle fagområder i barnehagen og skolen.

Med synkende studenttall blir en nedbygging av utdanningene en ond spiral som gjør at vi ikke er beredt på en økning i fremtiden. 
 
Utdanningsforbundet mener at lærerutdannere har rett og plikt til å arbeide med forskning innenfor utdanningsfeltet, og rett til å kvalifisere seg for opprykk til høyere stillinger.

Ansatte i lærerutdanningene må sikres gode vilkår for forskning, og arbeidsavtaler som sikrer forskningstid.  
 
Les mer her og her

Akademisk frihet 

Akademisk frihet er en avgjørende betingelse for god utdanning og forskning i høyere utdanning. I Utdanningsforbundet jobber vi for våre medlemmers akademiske frihet i deres faglige virke, og for at akademisk frihet alltid skal ha en framtredende plass i relevante lover, forskrifter, strategier og avtaleverk.  
 
Akademisk frihet omfatter spesielt frihet i valg av forskningstema, undervisningstema og metode, retten til publisering og retten til frie ytringer.

Akademisk frihet er etter Utdanningsforbundets syn grunnleggende for høyere utdanning og forskning fordi den sikrer muligheten til å utforske, stille spørsmål og formidle kunnskap uten frykt for politisk, økonomisk eller annet press.

Dette fremmer innovasjon, kritisk tenkning og et mangfold av perspektiver som er avgjørende for en positiv samfunnsutvikling. 
 
I universitets- og høyskoleloven som trådte i kraft 1. august 2024, er institusjonenes ansvar for å ivareta sine ansattes akademiske frihet utvidet.

Loven fastslår at universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet og dem som utøver den.

Utdanningsforbundet skal bidra til at institusjonene følger opp dette utvidede ansvaret, og at personer som varsler om uredelighet eller andre brudd på god forskningsetikk ivaretas.