Lederjuss: Fortrinnsrett for deltidsansatte i skole og barnehage

En deltidsansatt lærer fikk tidligere i år medhold i at arbeidsgiver hadde brutt fortrinnsretten. Les hva du som er leder i skole og barnehage må passe på når det gjelder fortrinnsretten.

I dommen fra Gulating lagmannsrett tidligere i år fikk den deltidsansatte læreren erstatning og medhold i at det forelå brudd på fortrinnsretten etter arbeidsmiljøloven § 14-3. 

Dommen viser ledere i skole og barnehage vilkårene for fortrinnsrett, konsekvensene av å bryte fortrinnsretten og hvor viktig god og korrekt saksbehandling er i slike saker.   

Rett til utvidet stilling fremfor nyansettelse

Saken fra Gulating lagmannsrett gjaldt en deltidsansatt lærers krav på erstatning og oppreisning etter brudd på arbeidsmiljølovens regler om fortrinnsrett. Læreren var utdannet adjunkt med tilleggsutdanning og hadde jobbet som lærer i samme kommune i flere år. Her hadde han arbeidet i noe varierende stillingsstørrelse, men alltid i deltid, altså mindre enn 100 prosent.

Arbeidsgiver hadde flere ganger utlyst stillinger som lærer, men avvist lærerens krav om fortrinnsrett. I arbeidsmiljøloven § 14-3 heter det:

Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse eller innleie i virksomheten. Fortrinnsretten kan også gjelde en del av en stilling.

I saken var det ikke bestridt at læreren krevde fortrinnsrett til «utvidet stilling», det vil si en utvidelse av stillingen som den deltidsansatte allerede er ansatt i. Dette var ubestridt fordi vedkommende kun krevde fortrinnsrett til lærerstillinger.

Fortrinnsrett kan nemlig kun kreves til stillinger som har om lag de samme arbeidsoppgaver som den deltidsansatte allerede utøver. Lærere i barnehage og skole vil typisk kunne kreve fortrinnsrett til lærerstillinger, og ikke til stillinger som for eksempel assisterende rektor, styrer og rådgiver.

Arbeidstaker må være kvalifisert

Arbeidsgiver hadde i saken avvist fortrinnsrett til stillingen under henvisning til at læreren «ikke (ble) funnet kvalifisert».

I retten hevdet arbeidsgiver at selv om læreren oppfylte de formelle kravene til stillingene etter opplæringsloven og forskrifter, var læreren personlig uegnet. Det ble blant annet fremlagt noe dokumentasjon og vitneforklaringer med korte observasjoner av læreren, men arbeidsgiver kunne i liten grad dokumentere dette og hadde i liten grad tatt dette opp med læreren. Om den manglende saksutredningen skriver Lagmannsretten:

Viktigheten av en forsvarlig saksutredning kommer særlig på spissen i saker av denne karakter. Det dreier seg om en enkeltstående arbeidstakers rettsstilling. Nødvendigheten av et saksgrunnlag som er tilstrekkelig utredet før avgjørelse treffes, er avgjørende for et materielt riktig vedtak. I saken her har i tillegg arbeidsgiver forsømt sin plikt til drøfting med arbeidstaker etter arbeidsmiljøloven § 14-3 fjerde ledd, hvilket kunne nærmere avklart spørsmål knyttet til ankepartens kvalifikasjoner i vid betydning. Når slike drøftinger ikke er gjennomført, er det arbeidsgivers ansvar.

Videre ble arbeidsgiver kritisert av retten for å velge en leder som observatør og veileder som tidligere hadde avvist fortrinnsretten til læreren i en ansettelsesprosess. Dette uttrykte lagmannsretten at i beste fall var uklokt. 
Habilitet er særlig viktig når man skal velge ut hvem som skal observere og veilede lærere som påstås ikke å fungere i jobben.

Alt i alt konkluderte lagmannsretten med at arbeidsgiver ikke hadde sannsynliggjort manglende personlige kvalifikasjoner hos læreren.

Vesentlig ulempe for skolen?

Arbeidsgiver hadde videre avvist fortrinnsrettskravet med at til at det uansett ville innebære en vesentlig ulempe for skolen om kravet ble gitt medhold. Dette vilkåret er det også arbeidsgiver som må bevise.

Her viste arbeidsgiver til mindre omlegging av timeplaner på skolen og noen ringvirkninger for andre ansatte. Dette hadde arbeidsgiver i liten grad konkretisert for retten. Lagmannsretten kom derfor til at det ikke kunne sies å foreligge en vesentlig ulempe for skolen om læreren fikk fortrinnsrett.

Fikk erstatning

Virkningen av brudd på reglene om fortrinnsrett er at arbeidstakeren har krav på erstatning. I denne saken fikk læreren erstattet sitt lønnstap, totalt kr 209.794. I tillegg fikk læreren en oppreisningserstatning på kr 50.000. 
Det ble særlig vist til den kritikkverdige saksbehandlingen fra skolens ledelse og at læreren i for liten grad hadde fått svar på det som skolen mente at den hadde å utsette på hans jobbutførelse.

Dette må du huske på

Dommen viser at deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling når:

  1. arbeidstakeren krever fortrinn til stilling med om lag de samme arbeidsoppgaver
  2. arbeidstakeren er kvalifisert, og
  3. utøvelse av fortrinnsrett ikke innebærer vesentlige ulemper for virksomheten 

Ledere må alltid huske å drøfte spørsmålet om fortrinnsrett med den som krever det.

Dommen viser videre hvor viktig god og korrekt saksbehandling i saker om fortrinnsrett er, fordi slike saker har stor betydning for de ansatte som krever slik fortrinnsrett. Ledere som vurderer fortrinnsrett bør på denne bakgrunn tydelig formidle og skriftliggjøre til læreren hvorfor fortrinnsrett ikke gis. For eksempel:

  • Oppfyller ikke læreren kravene til utdanning som er stilt i barnehageloven og opplæringsloven med forskrifter?  Vis til lov og den konkrete bestemmelsen i lov.
  • Er det noe med lærerens personlige kvalifikasjoner som ikke er gode nok? Da bør læreren ha fått vite hva dette er og mulighet til å rette det opp i en god, grundig og skriftlig saksbehandling.

Arbeidsmiljøloven§ 14-3 finner du her: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) - Lovdata

Ønsker du å lese dommen i sin helhet? Send en e-post til [email protected] og be om LG-2023-42172.