Ytringsfriheten er en overordnet menneskerettighet vernet i Grunnloven og internasjonale konvensjoner. Har ytringsfriheten likevel noen grenser for ansatte som ytrer seg offentlig?

Lojalitetsplikt vs. ytringsfrihet

Lojalitetsplikten i arbeidsforhold kan sette grenser for en ansatts rett til å ytre seg offentlig. Lojalitetsplikten går ut på å fremme arbeidsgivers interesser og avstå fra å opptre slik at disse interessene skades. Utgangspunktet er at arbeidsgiver ikke kan reagere på ansattes ytringer, med mindre det foreligger en åpenbar risiko for skade på arbeidsgiverens legitime og saklige interesser. Det er arbeidsgiver som har bevisbyrden. 

Det må foretas en konkret avveining mellom hensynene bak lojalitetsplikten og hensynene bak ytringsfrihet. Sistnevnte må tillegges stor vekt i denne avveiningen. Det må også tas hensyn til at ytringsfriheten er en grunnlovsfestet rettighet som nyter et sterkt vern, mens lojalitetsplikt er ulovfestet. 

Ytringens karakter er et viktig moment i avveiningen. Ytringsfrihetens kjerneområde er uttalelser av politisk karakter. Slike uttalelser bidrar blant annet til å oppnå sannhetssøken og demokrati. Det skilles mellom kritiske ytringer om et emne og ytringer som angriper en person. Kritiske personkarakteristikker nyter et beskjedent grunnlovsvern. 

Andre momenter som er relevante i avveiningen, er blant annet hvilken skadevirkning ytringen har for arbeidsgiver, om ytringen skjer i eller utenfor arbeidssammenheng og hvilken type jobb den ansatte har.

Uttalelse fra Sivilombudet

Hvor grensen for å ytre seg fritt går, er et aktuelt tema. For et par måneder siden kom Sivilombudet med en uttalelse i en sak hvor spørsmålet var om arbeidsgiver kunne sanksjonere en arbeidstaker for å ha kommet med en offentlig ytring innenfor eget fagfelt, se sak 2021/742. 

Saken gjaldt en veterinær i Mattilsynet. I 2018 fikk hun publisert en kronikk om forholdet mellom dyrevelferd og pelsdyrhold i en avis. Veterinæren var kritisk til pelsdyrhold. Arbeidsgiver ble informert om kronikken før publisering.
 
I 2019 igangsatte Landsbruks- og matdepartementet en høringsrunde i forbindelse med et lovforslag om pelsdyrhold. Veterinæren sendte inn kronikken fra 2018 som et høringssvar i eget navn, og la til sin utdanning og arbeidssted. Hun presiserte at hun sendte inn høringssvaret som privatperson. 

Etter høringsrunden ble hovedinnholdet i veterinærens høringssvar gjengitt i en ny avis. I artikkelen utdypet Mattilsynet sitt syn på saken. Veterinæren ble likevel gitt en advarsel, med henvisning til at høringssvaret ikke fremsto som en privat ytring, når utdanning og arbeidssted fremgikk. Sivilombudet konkluderte med at ytringen var vernet av ytringsfriheten, siden den var å regne som en privat ytring. Arbeidsgiver kunne ikke gi veterinæren advarselen. 

Veterinæren fikk også endrede arbeidsoppgaver som følge av høringssvaret. For å kunne fratas oppgaver etter en offentlig ytring, må det kunne påvises at arbeidsutførelsen er påvirket av meningene i ytringen. 

Arbeidsgiver anmodet også om å få lese veterinærens fremtidige tekster før publikasjon og stilte krav til hvordan hun skulle sikre at ytringen fremsto som privat. Dette var i strid med forbudet mot forhåndssensur i Grunnloven. 

Ombudets uttalelser i «veterinærsaken», er viktige og har overføringsverdi til barnehage- og skoleansattes ytringsfrihet. I kraft av sine stillinger har Utdanningsforbundets medlemmer ofte samfunnsnyttig og verdifull kompetanse. Kompetansen kan bidra positivt i det offentlige rom, også når fagpersoner uttaler seg på egne vegne og ikke for arbeidsgiver. Lærere og barnehagelærere som har uttalt seg som privatpersoner i forbindelse med pandemien, er et godt eksempel i denne forbindelse! 

Artikkelen stod på trykk i Utdanning nr. 2/2022

Sivilombudet
Arbeidsmiljøloven
Grunnloven