Hjemmekontor har blitt stadig mer aktualisert som arbeidssted. En utfordring ved dette kan være at man ikke alltid har et like tydelig skille mellom arbeid og fritid. Som følge av dette kan det være mer uklart hva arbeidsgiver har ansvar for.

Den konkrete saken gjaldt en sykehuslege som hadde vakt over en helg. Den aktuelle dagen hadde hun gjennomført en arbeidsøkt. Hun hadde så påbegynt en matpause, før hun skulle reise til sykehuset for å fortsette arbeidet. Under matpausen snublet hun og fikk varige skader i den ene foten. Høyesterett skulle vurdere dekningen etter folketrygdlovens bestemmelser.

Spørsmålet som skulle avgjøres, var altså hvorvidt skade under pauser på hjemmekontor falt innenfor reglene for yrkesskade.

Generelt om yrkesskadedekning

For å være yrkesskadedekket er det en rekke vilkår som må være oppfylt. I det følgende vil kun noen av disse behandles.

I folketrygdlovens § 13–6 står det: «Yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden».

Disse tre vilkårene kalles «bedriftsvilkårene». Gjennom rettspraksis er det fastslått at disse tre vilkårene har en nær sammenheng. Som utgangspunkt vil derfor oppfyllelsen av et av disse medføre at alle er oppfylt. Der den ansatte utfører arbeid et annet sted enn fra sitt ordinære arbeidssted, vil man vanligvis anse arbeidsstedet midlertidig flyttet, så lenge arbeidet utføres.

Høyesteretts vurdering

Høyesterett tar utgangspunkt i ordlyden i folketrygdloven § 13–6. Retten fremholder at det avgjørende vil være om skadelidte var «i arbeid» da ulykken inntraff. I dette ligger det at «det må være en sammenheng – en tilknytning – mellom arbeidet og ulykken».

Ordlyden vurderes som streng. Dersom man ikke har holdepunkter for noe annet, vil utgangspunktet være at vedkommende må utføre arbeid idet ulykken skjer for at hendelsen skal favnes.

Ifølge Høyesterett vil pauser på det ordinære arbeidsstedet, eller i forbindelse med for eksempel et seminar ha en slik nær tilknytning til arbeidet. En slik dekning har støtte i både forarbeider og formålsbetraktning og er fulgt opp i flere avgjørelser.

Spørsmålet for Høyesterett i denne saken var hvorvidt det var grunnlag for en like romslig vurdering for pauser i arbeid på hjemmekontor. Høyesterett fremhever flere forskjeller mellom arbeid fra eget hjem og tilfellene nevnt over. Blant annet påpeker retten at et hjem i sin natur vil ha flere innretninger, eiendeler, husdyr med mer av privat karakter som kan forårsake ulykker.

Videre fremhever Høyesterett at arbeid fra hjemmekontor gjerne vil innebære en mindre tydelig tidsmessig oppsplitting mellom arbeid og fritid. Der arbeid utføres fra en arbeidsplass utenfor hjemmet, vil skillet markeres ved at man ankommer og reiser bort fra arbeidsplassen. På hjemmekontor kan private gjøremål og arbeidsoppgaver i større grad bli utført om hverandre.

En fortolkning som omfattet pauser på hjemmekontor, ville derfor krevd holdepunkter i andre rettskilder, noe Høyesterett ikke fant grunnlag for i den konkrete saken. De konkluderer derfor med at vedkommende ikke var dekket av yrkesskaderegelverket i pausen på hjemmekontor.

Artikkelen stod på trykk i Utdanning nr. 11/2024

Yrkesskade
Folketrygdloven