Den nye opplæringsloven inneholder regler om skadeforebygging og bruk av fysisk inngripen for å avverge skade på personer og eiendom, se opplæringsloven § 13–4.

Nå foreslår regjeringen å utvide reglene for når ansatte i skolen kan gripe inn fysisk.

Det foreslås at bestemmelsen endres slik at det kan gripes inn fysisk i to nye situasjoner:

– for å avverge at en elev utsetter noen for psykiske krenkelser
– for å avverge at en elev vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever

Departementets forslag om å utvide opplæringslovens regler om fysisk inngripen hadde høringsfrist den 10. oktober 2024, og det understrekes at dette forslaget ikke er gjeldende rett ennå.

Når kan det etter forslaget gripes inn?

Det er et vilkår for fysisk inngripen at andre tiltak ikke er tilstrekkelige til å avverge situasjonen. Dette beror på en konkret og skjønnsmessig vurdering. Kravet innebærer at andre tiltak enten må være forsøkt eller vurdert før det er adgang til å gripe inn fysisk. Andre tiltak kan være å snakke med eleven for å roe situasjonen. Den ansatte vil ha et slingringsmonn i sine
vurderinger.

Opplæringsloven åpner for at ansatte i skolen på visse vilkår kan gripe inn for å avverge fysiske krenkelser. Forslaget innebærer at ansatte også skal kunne gripe inn for å avverge at en elev utsetter noen for psykiske krenkelser. Eksempler på krenkelser er mobbing, trusler og trakassering. Begrepet omfatter verbale krenkelser, som nedsettende kommentarer, beskyldninger eller ukvemsord. Begrepet omfatter også ikke-verbale psykiske krenkelser som for eksempel filming og kroppsspråk.

Det foreslås at det kan gripes inn for å avverge at eleven vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever. Kravet om at eleven «vesentlig forstyrrer» opplæringen, innebærer at det må skilles mellom mindre og alvorlige forstyrrelser. Departementet mener at adgangen til å gripe inn fysisk ved ordensforstyrrelser skal og må være snever. Vesentlighetskravet innebærer at forstyrrelsen må lede til at de planlagte opplæringsaktivitetene ikke kan gjennomføres. Dette beror på en konkret og skjønnsmessig vurdering. Et eksempel som nevnes i høringsnotatet, er et tilfelle der eleven stenger inngangen til klasserommet og nekter å flytte seg etter gjentatt tilsnakk. Det er videre et krav om at forstyrrelsen må gå utover andre elevers opplæring. Det betyr at det ikke er adgang til å gripe inn fysisk etter forslaget dersom forstyrrelsene går utover elevens egen opplæring.

Det er et krav at det fysiske inngrepet ikke kan gå lenger enn nødvendig og at det må stå i et rimelig forhold til de interesser som skal ivaretas.

Handlinger som er allment akseptert i samhandlingen mellom voksne og barn som de har omsorg for, regnes ikke som fysiske inngrep.

Meldeplikt og dokumentasjon

Opplæringsloven § 13–5 regulerer krav til meldeplikt og dokumentasjon i de tilfeller en ansatt har grepet inn fysisk. Det foreslås at disse reglene også vil gjelde der det gripes inn for å avverge at en elev krenker en person psykisk eller vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever.


Artikkelen stod på trykk i Utdanning nr. 10/2024

Opplæringslova
Opplæringsforskrifta