Minst til de med lengst utdanning og lengst ansiennitet

Forvirret over hvem som får minst og mest med KS’ tilbud til lærerne? Les her.

Den økonomiske rammen i KS-området er på 3,84 prosent, noe som hele Unio og også Utdanningsforbundet har akseptert i både tariffområde stat og tariffområde Oslo. Så hva er egentlig problemet?

Problemet i KS-området er innretningen på oppgjøret, altså hvordan pengene er fordelt. Med KS’ tilbud kommer nemlig lærerne i skoleverket dårlig ut i kommunal sektor i år. Igjen.

Blant ansatte med universitets- og høyskoleutdanning prioriterte KS gruppene med kortest utdanning og ansiennitet i årets oppgjør.

Til gjengjeld kom lærerne med lengst ansiennitet og høyest utdanning dårligst ut i årets oppgjør. Under presenteres en tabell som er en oversikt over grunnlønnsvekst for de ulike stillingsgruppene og ansiennitetstrinnene. 

OBS: Tabellen viser hvordan de ulike gruppene er prioritert. Tallene viser hvor mange prosent gjennomsnittslønnen (grunnlønn) øker når tilleggene gis. Denne økningen må ikke forveksles med den totale økonomiske rammen for oppgjøret på 3,84 prosent.

Fra grønt til rødt

​I tabellen under kan man se hvordan rammen på 3,84 prosent er fordelt mellom de ulike stillingsgruppene og ulike ansiennitetstrinn. Ansienniteten i antall år øker mot høyre. Utdanningsnivå øker nedover. 

De som har fått mest er merket med mørkegrønn, og de som har fått minst er merket med rødt.

KS vil altså gi minst til de med lengst utdanning og lengst ansiennitet, jevnfør rubrikkene markert i rødt nederst i høyre hjørne.

Tabell 1.1.: Grunnlønnsvekst stillingsgruppene kap. 4 (sentrale tillegg per 1. mai 2022)

imagequgch.png

Tabell 1.2: Samme tabell som over, bare uten fargekoding

 

Stillingsgrupper

Grunnlønnsvekst stillingsgruppene kap. 4 (sentrale tillegg per 1. mai 2022)

Gruppe 1

0 år

2 år

4 år 

6 år 

8 år

10 år 

16 år

Stillinger uten særskilte krav til utdanning 3,8 % 3,7 % 3,6 % 3,6 % 3,5 % 3,1 % 2,8 %
Fagarbeiderstillinger/tilsvarende fagarbeiderstillinger 6,7 % 4,6 % 3,7 % 3,6 % 3,5 % 3,2 % 3,1 %
Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning 5,9 % 4,3 % 3,5 % 3,5 % 3,3 % 3,1 % 3,0 %

Gruppe 2

 
Lærer og stillinger med krav om 3-årig u/h-utdanning 8,0 % 5,5 % 3,2 % 3,1 % 3,0 % 2,8 % 2,7 %
Adjunkter og stillinger med krav om 4-årig u/h-utdanning 7,6 % 5,2 % 3,0 % 2,9 % 2,8 % 2,9 % 2,9 %
Adjunkt med tilleggsutdanning og stilinger med krav om 5-årig u/h-utdanning 6,0 % 3,9 % 2,9 % 2,9 % 2,8 % 2,7 % 2,5 %
Lektor og stillinger med krav om mastergrad 5,8 % 3,9 % 2,8 % 2,8 % 2,7 % 2,6 % 2,3 %
Lektor med tilleggsutdanning 5,8 % 3,8 % 2,8 % 2,8 % 2,7 % 2,6 % 2,3 %

 

Hvorfor Utdanningsforbundet ikke kunne godta KS' opprinnelige tilbud

Lærerårsverk utgjør nesten 25 prosent av det totale antallet stillinger (årsverk) i det som heter kapittel 4 i hovedtariffavtalen. I årene fremover vil en stadig større andel av lærerne være i stillingskodene lektor og lektor med tilleggsutdanning, altså de to nederst radene i tabellen. Disse får minst i årets oppgjør.

Her er det verdt å merke seg at tilleggene som gis til stillinger med krav om 3-4 års høyere utdanning og 5-åringer med 0-2 års ansiennitet (de to kolonnene helt til venstre under Gruppe 2) i liten grad treffer lærere i skolen. Dette er fordi lærerutdanningen er blitt et mastergradsstudium. Disse tilleggene treffer imidlertid nyutdannede barnehagelærere.

Totalt var den økonomiske rammen for oppgjøret i KS-sektoren samlet noe høyere enn frontfagsrammen. Utdanningsforbundet mener at vi sammen med arbeidsgiver kunne funnet en løsning innenfor denne rammen. KS ville imidlertid ikke fordele pengene slik som vi ønsket. Vi fikk ikke nok til lærerne i skolen og dermed kunne ikke Utdanningsforbundet godta tilbudet.

Hvorfor streiker vi? Hvor streiker vi? Hva er siste nytt? Her finner du alt om streiken