KS hevder

Det er én hovedtariffavtale i kommunal sektor som alle ansatte er omfattet av. Alle får lønnstillegg etter utdanningslengde, ikke yrke. Lærerne får dermed de samme lønnstilleggene som alle andre med like lang utdanning.

Vårt svar

Det er ikke riktig at lærerne får samme lønnstillegg som alle andre med like lang utdanning i kommunesektoren, slik KS gjerne gir inntrykk av.

For det første er ikke alle ansatte i kommunene og fylkeskommunene omfattet av det sentrale KS-oppgjøret. Hovedtariffavtalen har også lønnskapitler for ansatte med lederansvar (kap.3) eller høyere akademisk utdanning (kap. 5) der lønnstilleggene forhandles lokalt. Her finner man blant annet arkitekter, sivilingeniører, jurister eller psykologer ansatt i kommunene – yrkesgrupper med tilsvarende lang utdanning som mange lærere.

For det andre nevner ikke KS at stillingsgruppene adjunkt med tilleggsutdanning, lektor og lektor med tilleggsutdanning nesten utelukkende består av lærere. Og det er nettopp disse gruppene KS har nedprioritert tydeligst. Det er riktig at lærerne får de samme lønnstilleggene i kroner som ansatte i samme stillingsgrupper med tre eller fire års utdanning, men for adjunkt med tilleggsutdanning, lektor og lektor med tilleggsutdanning (altså lærere med fem års høyere utdanning eller mer) er ikke dette riktig. Disse lærerne med lang utdanning og lang ansiennitet får det laveste prosentvise lønnstillegget i årets oppgjør. Lærere med over fire års universitets- og høyskoleutdanning, tjener faktisk 260 000 mindre enn snittet for arbeidstakere med samme utdanningslengde i industrien.

Prosentvis kommer lærerne samlet dårlig ut av dette oppgjøret. Lærergruppene samlet får mellom 0,2 og 0,3 prosentpoeng lavere lønnsvekst enn andre grupper som følge av årets kronetillegg.

KS hevder:

Samlet datolønnsvekst for alle lærergruppene er 13,4 prosent fra 2016 til 2021, mens den er 13,5 prosent i snitt for alle som er med i de sentrale forhandlingene KS har ansvaret for. Lærerne samlet har altså hatt omtrent samme lønnsvekst som KS-området samlet. Lærergruppene med lengst utdanning har hatt noen promiller lavere prosentvis vekst enn snittet for alle ansatte, men i kroner har de fått størst tillegg. Barnehagelærere (3-årig) og lærere med 4-års utdanning ligger på eller over snittet.

Vårt svar:

KS trikser med tall når det hevdes at lærerne bare har hatt én promille lavere lønnsvekst enn de øvrige gruppene KS forhandler med de siste fem årene. Det er ikke sant. For når KS sammenlikner lærernes lønnsutvikling på denne måten, bruker KS tall og statistikk som også inkluderer lærerne – og de trekker jo ned det samlede resultatet fordi den faktisk lønnsutviklingen for lærerne i skolen har vært dårligere. Dette går tydelig fram av den offisielle statistikken fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU). KS kan ikke snakke seg bort fra denne.

Med andre ord: Det er helt feil når KS sammenlikner lærernes lønnsutvikling med en gruppe lærerne selv er en del av. Den må sammenliknes med andre stillinger, eksklusiv lærernes. Det er for øvrig verdt å merke seg at lærerne utgjør ca. 25 prosent av alle de ansatte i kommunene og fylkeskommunene, så vi snakker om en stor gruppe som trekker ned det samlede resultatet her.

Konklusjon:

Slik partene, inkludert KS, dokumenterte i et felles rapport i 2020, har lærerne på kort sikt (2013–2020) hatt et lønnsetterslep på 2,2 prosentpoeng i forhold til andre grupper som KS har ansvaret for i de sentrale forhandlingene. I perioden 2016–2020 har de et lønnsetterslep på 1,7 prosentpoeng.

Den samme rapporten viser at etterslepet på lang sikt (2004–2020) er på 14,4 prosentpoeng. Med det tilbudet KS har lagt på bordet vil lærernes lønnsetterslep øke ytterligere i 2022.

KS hevder:

Lærerne har ikke hatt dårligere lønnsutvikling enn andre.

Vårt svar:

Lønnsstatistikken fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), som er de tallene partene i lønnsoppgjøret legger til grunn for oppgjørene, viser at lærene i skolen (ikke barnehagene) har vært lønnstapere seks år på rad. Dette går fram av statistikk over lønnsutviklingen for undervisningsansatte i kommunene de siste fem årene sammenlignet med andre. Også 2022-oppgjøret ga dårlig uttelling for de skoleansatte. Anslått gjennomsnittlig vekst i månedsfortjeneste er for lærerne 2,70 prosent, mens anslaget for øvrige er 2,93 prosent.

KS hevder:

Årets oppgjør vil styrke rekrutteringen til skolene, blant annet fordi de nyutdannede får et lønnsløft på opptil 30 000 kroner.

Vårt svar:

Det er riktig at startlønna er gitt et løft, og det er selvsagt bra – men alle kommunalt ansatte har fått en garantilønnsøkning, ikke bare lærerne i skolen, selv om det kan virke slik på KS. Samtidig er de automatiske lønnstilleggene etter både 2 år og 4 år fjernet, og begynnerlønnen tilsvarer den de før ville hatt med 6 års ansiennitet. Med andre ord: De får «sine egne» penger – bare noen år tidligere.

Blant ansatte med universitets- og høyskoleutdanning prioriterte KS gruppene med kortest utdanning og ansiennitet i årets oppgjør. Dette omfatter også våre medlemmer – for eksempel lærerne i barnehagene. Til gjengjeld kom lærerne med lengst ansiennitet og høyest utdanning dårligst ut i årets oppgjør.

Skal lærerkrisen møtes med effektive virkemidler, handler det ikke bare om å rekruttere nye lærere til skolene. Det er like viktig å beholde de som allerede jobber der. Å nedprioritere lærere med lengst utdanning og erfaring er stikk i strid med politiske signaler om å satse på lærerkompetanse i skolene. Dette er en ettertraktet gruppe på arbeidsmarkedet. Mener KS at det ikke er viktig å beholde dem i skolen?

KS hevder:

37 av 40 fagforbund har godtatt årets oppgjør. På denne måten vil KS antyde at det bare er noen enkelte kravstore forbund som har satt foten ned.

Vårt svar:

Vi er mange! En fjerdedel av alle ansatte (i årsverk) i kommunene og fylkene er lærere. Det tilsvarer nærmere 72 000 årsverk. I fylkeskommunene alene er det bare en tredjedel av stillingene som har en avtale med KS, de resterende to tredjedelene av stillingene er besatt av lærere som nå er i konflikt. Alle de tre lærerorganisasjonene sa nei til årets meklingsresultat – helt uavhengig av hverandre.

KS hevder:

KS sier de ikke har noe ytterligere handlingsrom og derfor ikke kan innfri Utdanningsforbundets krav (Eller «pengene er brukt opp», som arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, sier til NRK 8. august). De understreker at den økonomiske rammen for kommuneoppgjøret i år (på 3,84 prosent) er høyere enn frontfaget i industrien (på 3,7 prosent).

Vårt svar:

Det hadde vært mulig å finne en løsning på dette oppgjøret. At vi nå er i streik skyldes gjentatt nedprioritering av lærerne i skoleverket fra vår arbeidsgiver. Vi er villig til å gå i dialog for å finne løsninger, men da må vi også ha en motpart som anerkjenner og verdsetter lærernes utdanning og kompetanse.

KS hevder:

Bare fem prosent av kommunene sier i KS’ arbeidsgivermonitor at det er «meget utfordrende» å rekruttere grunnskolelærere. Til sammenligning sier over halvparten av kommunene det samme om sykepleiere, og nesten nesten like mange om annet helsepersonell.

Vårt svar:

Nå er vi grundig lei av at KS bagatelliserer et stort problem – både for samfunnet og ikke minst for elevene, som ikke får den undervisningen og oppfølgingen de fortjener og har krav på. Og vi er grundig lei talltriksingen KS åpenbart har valgt som strategi for å møte våre argumenter for å streike: Ja, det stemmer at 5 prosent av kommunene melder at det er svært vanskelig å rekruttere lærere til grunnskolen. Men samtidig oppgir bortimot 20 prosent (litt forskjellig avhengig av klassenivå) at det er ganske vanskelig å rekruttere. Med andre ord; nesten hver fjerde kommune oppgir at det er svært eller ganske vanskelig å rekruttere lærere til grunnskolen, mens hver fjerde fylkeskommune oppgir at det er ganske vanskelig.

Og det skjer samtidig som vi vet at Opplæringsloven gjør det mulig å ansette nesten hvem som helst i lærerstillinger på midlertidig basis når de ikke klarer å finne lærer med lærerutdanning.

KS hevder:

Datolønnsveksten fra 2020 til 2021 var 4,2 prosent for lærere med godkjent utdanning, mens den var 3,9 prosent for alle ansatte i KS-området som er omfattet av sentrale lønnsforhandlinger (kap. 4). 2021 var med andre ord et godt oppgjør for lærergruppene samlet.

Vårt svar:

KS viser til at lærerne har hatt et godt lønnsoppgjør, og det stemmer at oppgjøret for 2022 hadde gitt en årslønnsvekst på 0,2 prosentpoeng mer dersom lærerne ikke hadde streiket. Likevel kommer ikke lærerne så godt ut som det påstås. Årslønnsveksten på 2,3% for lærerne ville da vært 2,5% dersom tallene korrigeres for streiken. Den korrigerte årslønnsveksten ville uansett ligget under årslønnsveksten for øvrige kommuneansatte som hadde en årslønnsvekst på 2,8%.

KS skriver at datolønnsveksten fra 2020 til 2021 for lærere med lærerutdanning var høyere enn for de øvrige ansatte i kommunal sektor som er omfattet av sentrale lønnsforhandlinger. Dette er misvisende:

For det første egner ikke tallene for datolønnsvekst seg til å utrykke forskjeller i lønnsvekst for et enkeltår. Lønnsopplysningene KS viser til kan brukes til å dokumentere lærernes lønnsutvikling i forhold til andre kommunalt ansatte over tid, men ikke for enkeltår. TBSK skriver følgende i felles rapport: «Utvalget har valgt å legge datolønnsvekst til grunn for å sammenligne de ulike gruppene arbeidstakere. Utvalget legger til grunn at over lange tidsperioder er datolønnsveksten basert på månedsfortjeneste tilnærmet lik årslønnsveksten i samme periode. I kortere perioder er det større sannsynlighet for at datolønnsvekst og årslønnsvekst kan avvike fra hverandre.»

For det andre tar ikke beregningene bak dette tallet høyde for det store skiftet innad i lærergruppene, hvor adjunktene gradvis blir færre ved at nyutdannede grunnskolelærere kvalifiserer til lektor eller lektor med tilleggsutdanning. Dette påvirker datolønnsveksten betraktelig, da sammensetningen av personalet har flere med høyere lønnsnivå. KS mener at lærernes hadde en høyere datolønnsvekst enn de andre i kommunal sektor grunnet et godt oppgjør i 2021, men tallene viser derimot at det skyldes strukturelle endringer i lønnsmassen.

Konklusjon:

Det er i hovedsak strukturelle endringer som er årsaken til at lærernes datolønnsvekst er høyere enn for andre grupper. TBU-tallene viser helt klart at KS sine påstander ikke stemmer. Lærernes årslønnsvekst i 2021 var på 2,3%, eller 2,5% dersom vi korrigerer for lavt overheng etter streik.
Det er altså ikke grunnlag for å påstå at lærerne hadde et godt oppgjør i 2021 basert på tallene for datolønnsvekst som KS viser til.

Et viktig poeng til slutt: KS ser også ut til å ha «glemt» at lønnstapet som følge av streiken skyldes at KS selv ville «straffe» de streikende (inklusiv lærerne) ved å forskyve tidspunktet for lønnsøkningen til etter at streiken i 2021 var avsluttet. Dette fikk KS medhold i da Rikslønnsnemda behandlet saken – mot våre krav og ønsker. Med andre ord; dette var villet lønnspolitikk fra KS.

KS hevder

Det er også avtalt egne tillegg til dem med lengst utdanning og ansiennitet, som i all hovedsak er lærere. Tillegget gjelder fra januar 2023 og vil, sammen med årets tillegg, gi disse gruppene et samlet tillegg på rundt 20.000 kroner i årets lønnsoppgjør. Lærere med lang utdanning er blant de høyest lønte gruppene i kommunesektoren. De fleste lektorer med tilleggsutdanning og full ansiennitet vil få en årslønn godt over 700.000 kroner med dette lønnsoppgjøret, med stillings- og funksjonstillegg.

Vårt svar

Det er riktig at lærerne med lang utdanning er blant de høyest lønte i kommunene, men sammenliknet med ansatte i kommunene med like lang utdanning er de dårligst lønnet. Sammenliknet med gjennomsnittslønnen for arbeidstakere med samme utdanningslengde i kommunal sektor tjener de om lag 50 000 mindre. Med tilbudet som KS har lagt på bordet vil dette gapet øke.

Det er også riktig at KS har tilbudt en økning i garantilønnen for gruppene med lengst utdanning og ansiennitet fra 01.01.2023. Disse gruppene er i all hovedsak lærere. Det KS imidlertid ikke forteller er at det også er gitt en økning i ubekvemstillegg til andre grupper, en økning som koster om lag fire ganger så mye som garantilønnsøkningen – og dermed «spiser» langt mer av neste års lønnsoppgjør. Disse ubekvemstilleggene treffer i liten grad lærere.

KS hevder:

De aller fleste av de som ikke har lærerutdanning, har enten utenlandsk lærerutdanning eller relevant fagutdanning og den pedagogiske kompetansen opplæringsloven krever. 96 prosent av lærerne i grunnskolen oppfyller opplæringslovens strenge krav til kompetanse.

Vårt svar:

Først: SSB skiller ikke mellom utenlandsk og norsk lærerutdanning dersom den utenlandske lærerutdanningen er godkjent av Utdanningsdirektoratet eller NOKUT (fra 01.01.2020). Alle som har fått godkjent sin utenlandske lærerutdanning som en lærerutdanning i Norge vil i SSBs statistikk fremkomme som lærere med lærerutdanning. 

I opplæringsloven er det et hovedkrav til godkjent lærerutdanning for å bli ansatt i skolen. Det finnes åtte forskjellige lærerutdanninger i Norge. Felles nasjonale rammeplaner skal sørge for at alle lærerstudenter får en grunnleggende felles profesjonskompetanse gjennom lærerutdanningen. Det både vi og KS er enige om er at ca. 16 400 undervisningsårsverk i norsk skole mangler godkjent lærerutdanning. Det tilsvarer nesten 1 av 5.

Utover hovedkravet om godkjent lærerutdanning, er det en unntaksbestemmelse i opplæringsloven om at skolene kan ansette undervisningspersonell som ikke har godkjent lærerutdanning, men som har «tilsvarende pedagogisk kompetanse».

MEN:

Hva denne tilsvarende pedagogiske kompetansen kan være, er høyst uklart og ikke definert i forskriften. KS mener at opplæringsloven gir stor frihet til å tolke hva som ligger i dette og det praktiseres svært ulikt rundt omkring i skole-Norge.

SSBs tall for lærerkompetanse viser at det er over 16 % av årsverkene i grunnskolen og over 20 % av årsverkene i videregående opplæring som mangler lærerutdanning. Av disse er eksempelvis 6 % av årsverkene i grunnskolen og nesten 8 % av årsverkene i VGO dekket av personer som bare har videregående utdanning eller lavere, eller maksimalt tre år på universitet eller høyskole og uten pedagogisk utdanning.

Svært få, av de som mangler pedagogisk utdanning (0,9% i grunnskolen og 3,7% i VGO), har fire års UH utdanning eller mer. Også disse mangler pedagogisk utdanning. Selv om disse er få, viser KS eksempelvis til at en fagutdanning (for eksempel en master i ingeniørstudier) kan sidestilles med å ha fullført en godkjent lærerutdanning. Her er vi sterkt uenige. Læreryrket er svært sammensatt og krever kunnskap på en rekke områder. Det er en spesialkompetanse å være lærer, og dette var en viktig grunn til at lærerutdanningen ble utvidet til en femårig masterutdanning i 2017.

Vi mener at alle elever har rett på undervisning fra lærerutdannede lærere, og når nesten 1 av 5 «lærere» mangler lærerutdanning, så er det på sin plass å kalle det en lærerkrise.  Selv om det ikke var intensjonen, har unntaksbestemmelsen i opplæringsloven blitt et godt brukt smutthull.

KS forsvarer dette smutthullet og skriver bl.a. følgende i et innspill til Utdanningsdirektoratet om «ukvalifiserte lærere»:

…de kan til dels være enda bedre faglig kvalifiserte enn de med godkjent lærerutdanning, men av ulike grunner fyller de ikke kompetansekravene for tilsetting i undervisningsstilling, slik disse er nedfelt i lov og forskrift.

Videre skriver de:

Når man kan lese ut av SSB-statistikken at så og så mange prosent er uten lærerutdanning, så kan dette være nokså riktig, men det betyr ikke at de ikke fyller kompetansekravene for å bli tilsatt i undervisningsstilling, og langt mindre at de er «ukvalifiserte».

At KS mener at opplæringsloven har strenge krav til kompetanse slik den praktiseres i dag, får stå for deres regning. At KS konsekvent snakker ned verdien av en godkjent lærerutdanning er dessverre ikke noe nytt. Det er lett å avlyse en lærerkrise når holdningen er at «skolene kan jo bare ansette noen som ikke har godkjent lærerutdanning».