I juni gikk Utdanningsforbundet ut i streik i kommuner og fylkeskommuner. Grunnlaget for streiken er at lærerne i skolen ligger an til å bli lønnstapere for sjette år på rad.

Når KS ikke var villige til å snu lønnsutviklingen, til tross for at lærerne i skolen har hatt en lavere lønnsvekst enn de andre ansatte i kommunene og fylkene, hadde Utdanningsforbundet ikke noe annet valg enn å sette ned foten.

Les også: Derfor streiker lærerne

Norge er også i en situasjon der lærermangelen er kritisk. Nesten hver femte som jobber som lærer i norsk skole mangler i dag lærerutdanning, ifølge tall fra SSB. 

Bedre lønnsutvikling for barnehagelærerne

Vi har dag store utfordringer med å rekruttere nok lærere også i barnehagene. 

Se også: Her mangler barnehagelærerne

Men barnehagelærerne har, i motsetning til lærerne i skolen, hatt en lønnsutvikling som er på samme nivå som andre sammenlignbare grupper i kommunene.

Det er denne forskjellen i lønnsutvikling som er årsaken til at streiken først og fremst vil handle om lærerne i skolen.

Forskjellen mellom de ulike gruppene går tydelig fram av grafen under.

Akkumulert betyr at prosentvis lønnsvekst år for år blir stablet oppå hverandre.

Streikegrunnlaget påvirker uttaket

At streiken i stor grad er en streik for lærerne i skolen vil også gjenspeiles i streikeuttakene.

– Streikeuttaket vil bli vurdert ut fra hva som er grunnlaget for denne streiken. Det betyr at skolen vil stå sentralt, siden det var tilbudet til lærerne i skolen som ikke var akseptabelt, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal. 

Men når Utdanningsforbundet er i konflikt i et tariffområde, er alle medlemmene i tariffområdet i konflikt. Dette betyr at streiken omfatter medlemmer både i skoler og i barnehager.  

Å gjennomføre en streik er krevende, både for organisasjonen og for det enkelte medlem. Vi oppfordrer alle, også dem som ikke er tatt ut i streik, til å være solidariske med sine streikende kollegaer.

Les også: Slik støtter du streiken

Utdanning skal lønne seg

Etter meklingsresultatet i årets lønnsoppgjør, uttalte Utdanningsforbundet at barnehagelærerne i stillinger med krav om 3-årig universitets- og høgskoleutdanning lå an til «et akseptabelt oppgjør».

At Utdanningsforbundet vurderer resultatet for barnehagelærernes del som akseptabelt, betyr imidlertid ikke at forbundet mener lønnsnivået til barnehagelærerne er godt nok. 

Utdanningsforbundet arbeider for at minst halvparten av de ansatte i norske barnehager skal ha barnehagelærerutdanning. Dette er uttalt målsetting også for den sittende regjeringen. Men Utdanningsforbundet har påpekt at yrket må verdsettes høyere, og at lønnsnivået til barnehagelærerne må heves dersom vi skal lykkes med å rekruttere flere barnehagelærere.

Utdanning skal lønne seg. Barnehagelærerne i Norge har i dag et lønnssystem som ikke anerkjenner kompetanse. Utdanningsforbundet ønsker å endre på dette, og har som en klar ambisjon at barnehagelærere med masterutdanning skal få uttelling for sin kompetanse.