Faktaark 2012:02. Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2011/12 (pdf)

Dette faktaarket viser aktuell statistikk for ordinære grunnskoler til og med skoleåret 2011/12. Kilder er Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Fra og med skoleåret 2011/12 har spesialskoler blitt slått sammen med statistikken for ordinære skoler. Vi har derfor slått sammen spesialskoler og ordinære grunnskoler også i de foregående årene for å gjøre tallene sammenliknbare.

Tabell 1: Antall grunnskoler inkl. spesialskoler, ekskl. kommunen sentralt

Antall skoler (inkl. spesialskoler) er redusert hvert år. Absolutt reduksjon er størst for rene barneskoler.

Tabell 2: Andel skoler inkl. spesialskoler etter skolestørrelse i prosent, ekskl. kommunen sentralt

Vi ser av tabell 2 at andelen små skoler er stabil, mens vi ser en liten reduksjon i andelen skoler med 100-299 elever og en tilsvarende liten økning i skoler med 300 elever eller mer. Dette kan bety at noen mellomstore skoler er slått sammen, eventuelt at noen skoler som hadde nær 300 elever skoleåret 2010/11 har fått økt elevtall og dermed passert grensen i inneværende skoleår.

Tabell 3: Beregnede årsverk undervisningspersonale til undervisning

Av tabell 3 ser vi at utviklingen i beregnede årsverk for barnetrinnet er positiv for hele perioden 2007–2012. For ungdomstrinnet kan man se en reduksjon i antall beregnede årsverk fra og med skoleåret 2009/10. Fallet i beregnede årsverk på ungdomstrinnet påvirker totalen i negativ retning fra og med samme periode.

Tabell 4: Årsverk uten godkjent utdanning, assistenter og administrativt personale

For siste skoleår registreres det en nedgang i antall årsverk uten godkjent utdanning på ca. 9 prosent. Antall assistenter er økende. Imidlertid er økningen ikke like stor som for tidligere år. Årsverk personale med administrative og pedagogiske lederoppgaver har en jevn oppgang.

Tabell 5: Gjennomsnittlige gruppestørrelser

Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1 er definert som forholdet mellom det totale antall elevtimer (summen av antall timer til undervisning hver elev får) og det totale antall lærertimer (summen av undervisningstimer/lærertimer).

Gjennomsnittlig gruppestørrelse 2 skiller seg fra gruppestørrelse 1 ved at timer til spesialundervisning og til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter er ekskludert fra både lærertimer og elevtimer i beregningen. Gruppestørrelse 2 kan defineres som gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning.

Vi ser en vesentlig økning i gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning siden 2000/01, og en svak økning de siste årene. Tabellen viser utviklingen i nasjonale gjennomsnittstall der små skoler med lite elevgrunnlag og dermed små elevgrupper i ordinær undervisning trekker snittet ned. Vi vet samtidig at mange elever per lærer i ordinær undervisning i sentrale strøk er et langt større problem enn tabellen indikerer.

Tabell 6: Elevandel i skoler fordelt etter gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning (gjennomsnittlig gruppestørrelse 2)

Elevandelen i prosent er regnet ut fra hvor mange elever som går på skoler hvor gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning (gjennomsnittlig gruppestørrelse 2) er til og med 10, mellom 11 og 15, mellom 16 og 20 eller mer enn 20.

Andelen elever som får ordinær undervisning i grupper på mer enn 20 elever har økt fra én av ti skoleåret 2000/01 til én av fire skoleåret 2011/12. Utviklingen illustrerer den faktiske utviklingen bedre enn det nasjonale gjennomsnittet for gruppestørrelse 2. Samtidig bekrefter utviklingen behovet for en nasjonal norm for lærertetthet i ordinær undervisning.