Faktaark 2012:03. Private grunnskoler – utvikling i perioden 1992–2012 (pdf)

Dette faktaarket tar for seg statistikk over private grunnskoler. Tallene er hentet fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) per 15.12.2011. Faktaarket omhandler både private grunnskoler med statstilskudd og private grunnskoler uten statstilskudd. Private skoler med statstilskudd er godkjent med hjemmel i Privatskoleloven og er derfor underlagt de krav og bestemmelser som er stilt dem i denne loven. Eksempler på slike skoler er Montessori- og Steinerskoler. Private skoler uten statstilskudd er skoler som er godkjent etter Opplæringslovens § 2-12 – eksempelvis internasjonale skoler. Her kan det kreves skolepenger samtidig som elevene ikke har de samme rettigheter som ved de private skolene med statstilskudd.

Tabell 1: Antall skoler fordelt på eierforhold

 Figur 1: Private grunnskoler med og uten tilskudd som prosentandel av alle grunnskoler

I perioden 1992/93 til 2011/12 har det blitt 90 færre kommunale og interkommunale grunnskoler. Antall interkommunale grunnskoler alene har blitt redusert fra 15 til 11.

Det betyr at kommunene ikke har nyttet kommunalt samarbeid om å drive grunnskoler, men heller lagt ned små grendeskoler og laget større enheter innenfor kommunen. Skoleåret 2011/12 er det 144 flere private grunnskoler med statstilskudd enn i 1992/93. Antall private grunnskoler uten tilskudd har økt fra fem i 2005/06 til ni i 2011/12. I skoleåret 2011/12 utgjør andelen private grunnskoler 5,9 prosent av alle grunnskoler. I 1992/93 utgjorde de 1,5 prosent. Den store økningen i antall private grunnskoler skyldes for en stor del at nedleggingstruede og vedtatt nedlagte små kommunale grunnskoler har resultert i at foreldregrupper har valgt å søke om å få omgjort grendeskolen til en privat skole for å beholde skoletilbudet i nærmiljøet. Det er særlig Montessori-skoler som blir etablert.

 Tabell 2: Antall elever fordelt på skoler etter eierforhold

Prosentandelen elever i private grunnskoler har økt fra 1,2 prosent i 1992/93 til 2,7 prosent i 2011/12.

Tabell 3: Prosentvis vekst i elevtallet fra skoleåret 1992/93 til 2011/12

Antall elever i private grunnskoler har økt med i overkant av 11 000 fra 1992/93 til inneværende skoleår, noe som tilsvarer en økning på nesten 200 prosent. Elevtallet totalt for alle grunnskoler økte med i overkant av 33 prosent i samme periode.

Tabell 4: Antall elever per lærerårsverk til undervisning^[1]

Ser vi på lærertettheten målt som antall elever per lærerårsverk til undervisning, har de private grunnskolene gjennomsnittlig 9,2 elever per lærerårsverk mens det for de kommunale og interkommunale grunnskolene er 12,3 elever. De private skolene kompenserer større bruk av undervisningspersonale uten godkjent utdanning med høyere bemanningstetthet. For skoleåret 2011/12 utgjør andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning 7,9 prosent av det totale antall undervisningspersonale i de private grunnskolene. Tilsvarende tall for kommunale og interkommunale grunnskoler er 3,4 prosent.

Tabell 5: Årsverk undervisningspersonale i private grunnskoler

Det bør være et politisk tankekors at når kommuner velger å legge ned små skoler (hovedsakelig av økonomiske årsaker), blir de samme skolene reetablert som private grunnskoler med statstilskudd. Når kommunen selv ikke tar kostnadene med å drive små offentlige grunnskoler, overtar staten finansieringen.