Jeg tror ikke lenger at gapet mellom KS og Utdanningsforbundet kommer av at vi leser ulik statistikk. Jeg tror det kommer av at vi har ulike ambisjoner for skolen.

Nok kompetanse – et spørsmål om ambisjoner
Synet på hva som er nok lærerkompetanse, varierer. Noen land har lærere med kort utdanning, som i stor grad underviser etter standardiserte undervisningsopplegg. Dette er den billige løsningen – men også den som viser seg å fungere dårligst. I disse landene vokser det fram private skoler, med bedre utdanna lærere til de som kan betale. Dette er oppskriften for å øke de sosiale forskjellene i befolkningen.

Norske politikere har heldigvis pekt ut en annen vei for norsk skole. Vi har et tverrpolitisk mål om å satse på lærere med høy kompetanse til alle elever i vår felles skole. Lærere som tar ansvaret for innhold og metoder, og kan tilpasse undervisningen til de elevgruppene de har. På disse premissene hviler vår læreplan.

Kompleks lærerkompetanse
Derfor vil vi ha lærere med kunnskap om fagene de underviser i, og som forstår faget sitt i lys av en læreplan. Lærere som kan tilpasse faget på en måte som gir mening for 11-åringen eller 15-åringen.

Vi vil ha lærere som kan beherske ulike undervisningsformer, og som kan gi elevene konstruktive vurderinger underveis. Vi vil ha lærere med høy etisk kompetanse, som kan ta imot enkeltelevers beretninger om mobbing eller vanskjøtsel. Vi trenger lærere som både kan sette og bygge karakterer.

En person som kun har en videregående utdanning, kan ikke fylle denne rollen. Selv ikke personer som har en bachelor eller en mastergrad i et fag, men som verken har skolepraksis eller læreplankompetanse, kan ivareta dette oppdraget.

Alle lærere må ikke kunne akkurat det samme – men alle lærere må ha komplekst sammensatt kunnskap. De må ha en lærerutdanning. Våre ambisjoner for skolen krever det.

Skal vi ha høye ambisjoner for skolen, må vi også legge til rette for at alle som jobber i skolen kan skaffe seg den delen av lærerkompetansen de mangler. Enten de er på vei inn i et studieløp eller har en annen utdanninger fra før, samtidig som de ønsker å bli lærer.

Hva slags skole skal vi ha om ti år?
Nasjonale myndigheter har ambisiøse mål for skolen. Dit kommer de ikke uten lærerutdannede lærere. KS derimot sier at de som underviser i skolen uten lærerutdanning, er gode nok. Hva slags skole er de gode nok for?

Jeg er redd vi er på vei inn i en situasjon der vi tilpasser ambisjonene til en stadig økende lærermangel.

Vi får meldinger om at ungdommer rett fra videregående ikke får jobb på Meny fordi de mangler fagbrev, men at de kan gå rett inn i en lærerjobb. Da er vi på ville veier.

Jeg håper jeg kan tro på KS når de sier at de er opptatt av å ha utdannede lærere i skolen. Men da må vi ikke tilpasse skolen til lærermangelen, men tette hullene som gjør at disse ungdommene kan gå rett fra videregående og inn i læreryrket uten utdanning.

Vi må sette oss ned sammen, for å finne ut hvordan vi som arbeidstaker og arbeidsgiver kan nå ambisjonene som er uttrykt av nasjonale myndigheter. Og vi må finne ut av hvordan vi kan rekruttere lærerne som trengs, og beholde dem i skolen.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 10/2022.