Innspillet fra Udf vil i all hovedsak dreier seg om Søknad om deltagelse i tillitsreform og frikommune – sak 3/23 på møtet i ADMU, 4.september 2023 Politiske møter - Møter - Administrasjons- og likestillingsutvalget (04.09.2023) (360online.com)

I saksfremlegget skriver Kommunedirektøren: «Omstillingen vil berøre hele oppvekstsektoren…»

I ADMU 6.6.23 var det AP som lanserte forslaget. Vedtaket i dette møtet ble som følger: Kommunedirektøren bes utrede om Kristiansund skal søke forsøkskommunestatus i fht. Tillitsreformen.

I saksfremlegget i sak 3/23 i ADMU 4.9.23 står det : «Det ble besluttet i ADMU 06.06.23 at det skulle fremmes søknad om tillitsreform/ frikommunesøknad fra Kristiansund kommune»

Udf ønsker å påpeke at Kommunedirektøren skriver at innsending av søknad ble besluttet i ADMU når vedtaket sier at Kommunedirektøren bes utrede om.

I regjeringen Støres politiske plattform er tillitsreform i offentlig sektor framhevet som et av regjeringens viktigste prosjekt. Den måten tillitsreformen blir rammet inn i Hurdalsplattformen, kan kjennes igjen i representantforslaget som de nåværende regjeringspartiene, sammen med SV, fremmet i 2018, jf. Dokument 8:194 S (2017–2018) Om tillitsreform i skolen. I dette forslaget ble det blant annet pekt på at det må bli færre, men mer tydelige mål, styring som speiler skolens mandat, profesjonelt ansvar, at man må styrke profesjonsfellesskapet og at reell medbestemmelse og tillit skal prege samarbeidet mellom skoleeier, skoleledelse og lærerprofesjonen på alle nivåer.

Utdanningsforbundet var i møte med KD i vinter der KD understreket at tre-partssamarebeidet svært viktig når det gjelder tillitsreformen og Frikommuneforsøket.

Søknadsfristen for innsending av forsøknad er 8.september. Utdanningsforbundet reagerer på at administarsjone nå lanserer en forsøknad som frikommune uten politisk behandling i Formannskap/ Bystyret, og uten drøfting med tillitsvalgt. Er dette i samsvar med tillitsreformen?

Hva mener ansatte i skolen og barnehagen om denne tillitsreformen? Har de vært en del av prosessen før denne søknaden ble utformet? Hvordan ønsker de ansatte i skolen og barnehagen PPT sin kompetanse inn i et tillitsbasert forhold?

Forsøksordninga er en del av tillitsreformen.

Regjeringen skriver Hva kan man søke om? - regjeringen.no: Regjeringen ønsker å peke på følgende overordnede temaer som kan være aktuelle for forsøk: 

• økt fleksibilitet i skolen (f.eks. større grad av kvalifisering, relevans, fordypning og valgfrihet i videregående skole)
• økt motivasjon, bedre trivsel, mer praktisk opplæring og bedre læring for ungdom (5. til 10. trinn)
• kvalitetsvurderingssystemet

Regelverk for forsøk - regjeringen.no: Videre kan det ikke godkjennes forsøk som vil innebære innskrenking av rettigheter eller utvidelse av plikter for enkeltpersoner.

Og: Fritak fra krav i lov/forskrift er knyttet til forsøk og formålet om forvaltningsutvikling, og er ikke en ordinær unntakshjemmel (dispensasjon). Det innebærer at forsøksloven ikke kan benyttes bare med den begrunnelse at de vanlige reglene ikke passer i den situasjon en står overfor. 

Lov om forsøk i offentlig forvaltning (forsøksloven) Lov om forsøk i offentlig forvaltning (forsøksloven) Lov om forsøk i offentlig forvaltning (forsøksloven) - Lovdata: Godkjenning kan ikke gis når dette vil innebære innskrenking av rettigheter eller utvidelse av plikter som enkeltpersoner har etter gjeldende lovgivning.

Utdanningsforbundet opplever det vanskelig å gripe sammenhengen i det vi anser å være en vag og ubearbeidet søknad. Lite konkret, og med lite sammenhengende argumentasjon (jmfr. flytte ressurser fra oppvekstsektoren over til helse og omsorg av demografiske årsaker). Den bærer også preg av en litt nedvurdering av kompetansen til ansatte i skoler og barnehager på den ene siden, mens på den andre siden så skal de i dette «forsøket» mestre alle utfordringer.

Gjennom frikommuneforsøket ønsker Kristiansund kommune fritak evt. økt frihetsgrad fra følgende paragrafer:

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven)

• 5-1 Rett til spesialundervisning
• 5-3 Sakkunnig vurdering ‘

Tilsvarende paragraf fra ny opplæringslov

• 11-7 Vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring og krav om sakkunnig vurdering (ny opplæringslov)

Lov om barnehager

• 31. Rett til spesialpedagogisk hjelp
• 34. Sakkyndig vurdering
• 37. Barn med nedsatt funksjonsevne

Ved å ta vekk rett til spesialundervisning og sakkyndig vurdering, fratas en stor gruppe barn rettssikkerheten/rettigheter. Når det ikke blir utarbeidet en sakkyndig vurdering og videre et enkeltvedtak, så mister foresatte adgangen til å klage på tilbudet barnet/eleven får. Foresatte kan kun klage på enkeltvedtak.

Fatt enkeltvedtak (udir.no):  Reglene for enkeltvedtak skal bidra til å ivareta elevenes rettsikkerhet og verne mot uheldige og uriktige avgjørelser.

Står vedtak om s.u og spes.ped egentlig i kontrast til «å være der barna er»? Vi mener det mangler sammenheng i konteksten i søknaden, og mener det skinner godt gjennom at det er det mangler ressurser både i oppvekst og helse.

I tillegg sier søknaden at det vil bli brukt mindre tid på rapportering og dokumentasjon, som sakkyndig vurdering, enkeltvedtak, IOP og årsrapporter. Hvem skal da kunne ettergå hva som har blitt gjort, og om barn med utfordringer får et godt tilpasset tilbud innenfor skolens/barnehagens ordinære opplegg?

Utdanningsforbundet spør om hvor tilliten til PPT og deres vurderinger er, når mange barn/ elever får vedtak som ikke er i samsvar med deres vurderinger og som i all hovedsak innebærer en reduksjon av det PPT har tilrådd? I tillegg har BUP hatt en økning på 40-42 % økning i henvisninger det siste året, og de sier at det som blir henvist er reelle vansker hos barn. Det tyder vel på at antallet barn med ulike vansker øker?