Utdanningsforbundets internasjonale samarbeid om organisasjonsutvikling

Internasjonale utviklingstrekk påvirker det som skjer både nasjonalt og lokalt. Den enkelte fagforening i det enkelte land kan få større gjennomslag ved å samarbeide internasjonalt om sammenfallende interesser.

Last ned Utdanningsforbundets internasjonale samarbeid om organisasjonsutvikling. Ressurshefte 2/2024

1. Bakgrunn

Utdanningsforbundets overordnede politikkdokument «Vi utdanner Norge» slår fast at Utdanningsforbundet er en sterk og solidarisk organisasjon som står for faglig og profesjonell styrke, og at vi bidrar til å styrke den globale fagbevegelsen, blant annet ved å være medlemmer av Education International (EI).

Utdanningsforbundet arbeider målrettet for et rettferdig og inkluderende samfunn, både nasjonalt og globalt. Utdanningsforbundets vedtatte politikk og grunnleggende prinsipper og verdier ligger dermed til grunn for arbeidet både nasjonalt og internasjonalt. Det vil si at Utdanningsforbundet har samme politikk internasjonalt som nasjonalt. Gjennom medbestemmelse, ulike former for formelt og uformelt partssamarbeid og politisk påvirkningsarbeid får Utdanningsforbundet innflytelse. Politisk innflytelse oppnås også gjennom medlemskap i fagforeningssammenslutninger og ved å delta i nettverk, samt gjennom å utveksle erfaringer med relevante aktører – både i og utenfor Norge.

Education International (EI) ble dannet i 1993. EI har 383 medlemsorganisasjoner i 178 land og territorier, som til sammen representerer ca. 32 millioner fagforeningsmedlemmer. EI organiserer ansatte i utdanningssektoren fra barnehage til høyere utdanning.

EIs øverste organ er verdenskongressen som avholdes hvert 4. år. På kongressen velges et sentralstyre med representanter fra alle regioner. Styret er EIs øverste organ mellom verdenskongressene. EI har også et arbeidsutvalg bestående av president, representanter fra hver region og generalsekretæren, alle valgte.

EI har fem regioner:

  • Afrika
  • Asia- og Stillehavsområdene
  • Latin-Amerika
  • Nord-Amerika og Karibia
  • Europa

EIs Europa-region er European Trade Union Committee for Education (ETUCE).
Alle regioner har valgte styrer. I tillegg til de valgte strukturene i EI har både den sentrale og de regionale strukturene sekretariat.

Innflytelse på mange nivåer

Utdanningsforbundets har medlemskap og styreverv i lærerorganisasjoner på globalt, europeisk og på nordisk nivå; Utdanningsforbundet har styreverv i Education International (EI) og European Trade Union Committee for Education (ETUCE), som er den europeiske avdelingen av EI. På nordisk nivå samarbeider Utdanningsforbundet med 17 andre lærerfagforeninger gjennom Nordiska lärarorganisationers samråd (NLS), hvor Utdanningsforbundet også er representert i styret. På den internasjonale arenaen søker Utdanningsforbundet også innflytelse gjennom deltakelse i internasjonale utdanningspolitiske organer, som for eksempel s Trade Union Advisory Committee (TUAC).

 

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, på engelsk Organisation for Economic Co-operation and Development.

Ressursheftet

I dette ressursheftet går vi nærmere inn på Utdanningsforbundets internasjonale samarbeid om organisasjonsutvikling. Disse samarbeidene kjennetegnes ved følgende:

  • de omhandler organisasjonsutvikling internt i fagforeningene Utdanningsforbundet samarbeider med,
  • samarbeidsorganisasjonene er også medlemmer av EI,
  • Utdanningsforbundets bidrar økonomisk, faglig og administrativt,
  • samarbeidene er forankret i EIs politikk (se EI policy document on development cooperation fra 2011) og i  og daglige virke.
 

EI har eksempelvis en egen avdeling (Capacity Building and Solidarity Unit) som spesielt arbeider med å styrke medlemsorganisasjonene, og regionale kontorer (jf. faktaboks om EI) som Utdanningsforbundet samarbeider med.

2. Hensikt med samarbeidene og organisering

Utdanningsforbundet samarbeider i dag med lærerfagforeninger i Asia, Latin-Amerika, Midtøsten og Afrika. Hovedhensikten med samarbeidene er organisasjonsutvikling internt i fagforeningene, slik at de i større grad kan bidra til å bedre medlemmenes interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår og profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål.

Organisasjonsutvikling, felles styrke og påvirkningsarbeid

Vi lever i en globalisert verden med globale aktører. Internasjonale utviklingstrekk påvirker det som skjer både nasjonalt og lokalt. Den enkelte fagforening i det enkelte land kan få større gjennomslag ved å samarbeide internasjonalt om sammenfallende interesser. Sterke medlemsorganisasjoner bidrar også til å styrke og legitimere EI som global aktør. Grunntanken i fagbevegelsen er at man står sterkere sammen, og den gjelder både nasjonalt og internasjonalt. Utdanningsforbundet er derfor tjent med sterke lærerfagforeninger som kan styrke påvirkningsmulighetene der fagforeningene har felles interesser.

Det er også en egenverdi med lærerfagforeninger som har innflytelse og som kan arbeide for egne medlemmers rettigheter og arbeidsvilkår, samt bidra til å utvikle eget lands utdanningsinstitusjoner slik at alle kan få oppfylt sin menneskerett om god utdanning.

En stor del av Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt skjer i Norge. Dette gjøres gjennom påvirkningsarbeid og dialog med norske myndigheter og andre organisasjoner om internasjonal utdannings- og fagforeningspolitikk. Gjennom påvirkningsarbeid i Norge kan Utdanningsforbundet arbeide for at norske myndigheter og andre som arbeider internasjonalt blir kjent med Utdanningsforbundets og andre lærerfagforeningers politikk om internasjonale spørsmål. Dette kan være et viktig bidrag til å få gjennomslag for Utdanningsforbundets politikk også internasjonalt.

Education International som omdreiningspunkt

Samarbeidsprosjektene til Utdanningsforbundet utvikles og gjennomføres med EI som koordinerende partner. Hvilke organisasjoner Utdanningsforbundet samarbeider med blir valgt på bakgrunn av forespørsler fra organisasjonene selv, kanalisert gjennom EI. Noen ganger foregår dette også ved at EI og Utdanningsforbundet utvikler prosjektideer og deretter forespør mulige samarbeidspartnere om prosjektene kan være av interesse. Utvelgelsen av prosjekter og partnere er følgelig forankret i fagforeningenes egne ønsker og behov samt EIs prioriteringer.

Fagforeningene som Utdanningsforbundet samarbeider med er også medlemmer av EI, og er forpliktet på samme verdigrunnlaget og politikk. I EIs vedtekter står det blant annet at EI skal bestå av fagforeninger innen utdanningssektoren som opprettholder

… the principles of independent trade unionism and aspiring to enhance democracy, human rights and social justice in their respective nations, to improve the living and working conditions of their members and to advance education through trade union action (EI, 2023, §4a).

At EI har en koordinerende rolle både i den praktiske og politiske delen av samarbeidene er viktig for å etablere samarbeid, bygge allianser, dele erfaringer og sørge for at de ulike organisasjonene som er involverte er samkjørte. I tillegg har EI kunnskap om de ulike medlemsorganisasjonene og kan gå inn som regional og/eller nasjonal «ekspert» med hensyn til kontekst, språk, kultur og kommunikasjon. Dette styrker kvaliteten på samarbeidene.

EI understreker at samarbeidsprosjektene er en viktig aktivitet av to hovedårsaker:

first, to expand access to quality public education for all everywhere in the world as a human and social right and, secondly, to organise the teacher and education workers’ trade union movement to promote, defend and expand the rights of teachers and education personnel (EI, 2011).

Dette understrekes også ved at EI oppfordrer alle medlemsorganisasjoner til å bruke 0,7 % av sine midler til «utviklingssamarbeid» (“development cooperation”) med andre lærerfagforeninger gjennom bi- og/eller multilaterale samarbeidsprosjekter. Dette for å fremme organisasjonsutvikling, global solidaritet og den kollektiv styrken som lærerfagforeninger (ibid.).

3. Ulike samarbeidsformer og Utdanningsforbundets bidrag

Som beskrevet tidligere er organisasjonsutvikling den overordnet målsettingen med samarbeidene. I dette kapittelet blir det redegjort for hvordan samarbeidene er organisert og hvilken rolle Utdanningsforbundet har.

Hovedmodeller: konsortium og nettverk

Overordnet sett er hovedmodellene for samarbeidene konsortium og nettverk.

Konsortium vil si at EI og en eller flere lærerfagforeninger samarbeider om å støtte én eller flere andre lærerfagforeninger. Dette er det flere fordeler med. For det første at mottakerorganisasjonen(e) har én partner å forholde seg til. For det andre fungerer konsortiene som et faglig fellesskap der ingen av organisasjonene som bidrar i prosjektene med faglig og finansiell støtte får en for dominerende rolle. For det tredje kan man fordele arbeidsoppgaver internt i konsortiet og på den måten være effektive og fleksible med tanke på hvem som gjør hva, når og hvor. Et konkret eksempel kan være at Utdanningsforbundet bidrar i planleggingen av et møte, men at den fysiske gjennomføringen av møtet blir delegert til en av de andre konsortium-partnerne. På den måten kan det spares både tid, penger og miljø.

Nettverk er den andre hovedmodellen. Nettverk er viktig for diskusjoner, for å kunne lære av hverandre og for å utvikle nye strategier og politikk. Denne samarbeidsformen bidrar også til at organisasjonene knytter kontakter på tvers av landegrenser og at regionale strukturer styrkes. Utdanningsforbundet støtter flere slike nettverk, spesielt gjelder dette kvinnenettverk.

I tillegg kombineres disse to modellene, ved at Utdanningsforbundet inngår i konsortier som støtter nettverk. Ett eksempel er EIs kvinnenettverk i Afrika, som blir finansiert av et konsortium sammensatt av EI, Canadian Teachers’ Federation / Fédération canadienne des enseignantes et des enseignants (CTF/FCE), Sveriges Lärare og Utdanningsforbundet.

Faglig, administrativt og økonomisk bidrag

Samarbeidene er organisert som prosjekter og bygger på erfaringsutveksling, kunnskapsdeling og økonomisk støtte. I prosjektoppfølgingen blir det lagt vekt på at prosjektene tilfredsstiller nødvendige kvalitetskrav med hensyn til struktur, rapportering og økonomisk styring. Utdanningsforbundet bidrar med faglige og administrative ressurser innenfor mange ulike tema som organisasjonsutvikling, profesjonsfaglige spørsmål og lønns- og arbeidsvilkår. Konkrete eksempler på prosjekter spenner fra medlemsregister og økonomistyring til forhandlinger og kurs- og tillitsvalgtsopplæring.

I tillegg bidrar Utdanningsforbundet med økonomisk støtte i samarbeidene. Denne støtten går primært til to ting. For det første skal midlene gjøre det mulig for representanter fra samarbeidsorganisasjoner å delta i planlegging av prosjektene. Midler brukes til å frikjøpe fagforeningsrepresentanter til å delta på planleggingsmøter, dekke transportutgifter, betale for leie av møtelokaler o.l. For det andre finansieres aktivitetene som planleggingsarbeidet resulterer i. Dette kan for eksempel være medlemsskolering, å oppgradere medlemsregistre, arbeid med likestilling og liknende.

Det er også viktig at den økonomiske støtten ikke rokker ved at lærerfagforeningene skal være selvstendige og autonome.

4. Presentasjon av samarbeidene

Samarbeidene kan grupperes i tre overordnede tematiske områder. Disse temaene inngår på forskjellige måter i alle Utdanningsforbundets samarbeidsprosjekter. De tre områdene er avhengige av og påvirker hverandre.

De tematiske områdene er:

  • organisasjons- og profesjonsutvikling
  • partssamarbeid og påvirkning
  • demokratisk deltakelse

Organisasjons- og profesjonsutvikling

Organisasjons- og profesjonsutvikling står sentralt i samarbeidsprosjektene. En viktig del av organisasjons- og profesjonsutviklingen er å bidra til å øke kapasiteten hos partnerorganisasjonene. Dette omfatter opplæring innen organisasjonsledelse, strategiplanlegging, medlemsrekruttering, profesjonsfaglig refleksjon, politikkutvikling og annen kompetansebygging.

Det er viktig for en lærerfagforening å ha en organisasjonsstruktur som sikrer blant annet kommunikasjon med medlemmene, økonomisk bærekraft, medlemsdemokrati, støttesystemer for de tillitsvalgte, bistand til medlemmer som trenger hjelp og kapasitet til selv å skolere internt. I tillegg skal lærerfagforeninger kunne fremme profesjonsfaglig refleksjon og utvikling for å være relevante for både medlemmer og myndigheter.

Samarbeid innen organisasjonsutvikling innebærer å arbeide sammen med for å videreutvikle bærekraftige organisasjonsstrukturer og -kulturer, definert ut ifra egen organisasjons behov og kontekst.

Alle Utdanningsforbundets samarbeidsprosjekter har som nevnt elementer som kommer inn under denne kategorien, men er tydeligst representert i disse:

  • Persatuan Guru Republik Indonesia (PGRI), Indonesia
  • Sindicato Nacional dos Professores (SINAPROF), Guinea-Bissau
  • Pedagogisk bevegelse i Latin-Amerika
  • General Union of Palestinian Teachers (GUPT), Palestina

I prosjektene blir det det blant annet arbeidet med å etablere medlemsregistre, få på plass oversiktlige økonomisystemer og å øke kontingentinngangen. I tillegg blir det samarbeidet om å øke antallet medlemmer, videreutvikle organisasjonsdialogen og å skolere i fagforeningsarbeid og faglige rettigheter.

Partssamarbeid og påvirkning

Globalt er det utfordringer med retten til å organisere seg i fagforeninger og til å forhandle. Det dreier seg om brudd på menneskerettigheter, og brudd på Den internasjonale arbeidsorganisasjonens, på engelsk International Labour Organization (ILO) bindende konvensjoner. ILO er FNs internasjonale særorganisasjon for arbeidslivet, og forvalter et lovverk som regulerer de fleste felt innen arbeidslivet. Arbeidstakere som jobber innen samfunnskritiske yrker i offentlig sektor, er særlig utsatt for begrensninger fra myndighetene. Rapporteringer om slike brudd på ILOs kjernerettigheter er en gjenganger på . Streikeretten er særlig utfordret innen offentlig sektor.

 

ILOs konferanse blir holdt i Genève over to uker i juni hvert år: www.ilo.org/meetings-and-events/international-labour-conference

Mange steder er det derfor utfordringer å ha medbestemmelse og innflytelse. Reell medbestemmelse og tillit må prege samarbeidet mellom utdanningsmyndighetene og lærerprofesjonen. Dette er avgjørende for å gi god utdanning til alle. Derfor er parts- og påvirkningsarbeid viktige elementer i Utdanningsforbundets samarbeid med andre lærerfagforeninger.

Lærerfagforeningene skal, i likhet med Utdanningsforbundet, ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår og profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål. Enkelte lærerfagforeninger har måttet begrense aktiviteten sin til kun å gjelde det profesjonsfaglige. I flere land mangler lærere og andre offentlige ansatte grunnleggende faglige rettigheter, som for eksempel i Colombia, Irak, Pakistan og Liberia, .

 

The Influence of International Instruments on Public Service Labour Relations in Botswana Prior to the Advent of Unionization: www.scirp.org/journal/paperinformation?paperid=107848

I tillegg til partssamarbeid, er påvirkningsarbeid viktig for å få gjennomslag for fagforeningenes politikk. Det er viktig for lærerfagforeninger å vise hvilke saker de prioritere overfor blant annet medlemmer, mulige nye medlemmer, myndigheter, politikere, foresatte og andre organisasjoner. Alliansebygging og påvirkningsarbeid er viktig for å få gjennomslag for organisasjonens politikk.

Flere av Utdanningsforbundets samarbeidsprosjekter har elementer som kommer inn under denne kategorien. De er sterkest innen følgende prosjekter som er etablerte eller under utvikling:

  • Cambodian Independent Teachers’ Association (CITA) og National Education Association for Democracy (NEAD), Kambodsja
  • Syndicat des Enseignants du Tchad (SET), Tsjad
  • The Syndicat National de l’Enseignement – Fédération Démocratique du Travail (SNE-FDT), the Syndicat National de l’Enseignement – Confédération Démocratique du Travail (SNE-CDT), Marokko
  • Pedagogisk bevegelse i Latin-Amerika
  • Utdanning for bærekraft – Education International Asia Stillehavsregionen
  • Persatuan Guru Republik Indonesia (PGRI), Indonesia

Prosjektene med denne tilnærmingen retter seg spesielt mot videreutvikling av organisasjonenes kapasitet og kompetanse innen utforming av politikk, demokratibygging og kommunikasjon (både internt og eksternt). Organisasjonsdialog, det å utarbeide politikkdokumenter og utvikle strategier for å øke sin innflytelse på landenes utdanningspolitikk er viktige elementer.

Demokratisk deltakelse

Det er viktig at fagforeningene har representative demokratiske strukturer og praksis. Sammensetningen av ledere og tillitsvalgte bør samsvare med sammensetningen av medlemsmassen. Demokratiske strukturer i organisasjonene gjenspeiler ofte de rådende demokratiske forholdene i samfunnet for øvrig.

En global utfordring innen fagbevegelsen er ulike medlemsgruppers representativitet i organisasjonene. Dette gjelder for eksempel å inkludere kvinner, unge, etniske grupperinger, urfolk og seksuelle minoriteter i viktige posisjoner, og hvordan mangfoldet blant medlemmene kommer til uttrykk i organisasjonenes politikk. Utdanningsforbundet arbeider mest med likestilling mellom kjønnene og urfolks rettigheter innen dette hovedtemaet.

Likestilling og urfolk

Likestilling:

I dag har 178 av verdens land diskriminerende lover som hindrer kvinner i å delta på arbeidsmarkedet og i økonomien på lik linje med menn. Selv om jenter i større grad enn tidligere har mulighet til å gå på skolen, utgjør jenter 75 prosent av de barna som ikke har fått noen utdannelse. Videre er kvinners rettigheter under sterkt press globalt sett, spesielt knyttet til .

 

FN-sambandet: fn.no/tema/menneskerettigheter/kvinner-og-likestilling

Urfolk:

Flere land, for eksempel i Latin-Amerika, har etter hvert fått et lovverk som skal sikre og ivareta urfolks rettigheter. Likefullt er den politiske viljen til å iverksette de nye lovene mangelfull.

Selv om urfolk har rett til utdanning ut ifra egne premisser, diskriminerer det ordinære utdanningssystemet ofte urfolk. Utdanning har hatt, og fortsetter å ha en konformerende effekt på urfolk, heller enn .

 

FN: United Nations For Indigenous Peoples/Education:
www.un.org/development/desa/indigenouspeoples/mandated-areas1/education.html

Utdanningsforbundets samarbeid om likestilling og urfolksrettigheter

Utdanningsforbundet støtter to kvinnenettverk. Et i Latin-Amerika og et i Afrika. 35 lærerfagforeninger i 18 land deltar i kvinnenettverket i Latin-Amerika og 89 lærerfagforeninger i 41 land i det afrikanske.

Eksterne evalueringer har vist at likestillingsnettverkene har hatt betydning og medvirket til en rekke positive endringer siden nettverkene ble etablert (EI, 2015, Contextio Ethnographic AB 2018). Det er for eksempel en målbar økning i andelen kvinnelige fagforeningsledere i Latin-Amerika i dag mot for 15 år siden – før nettverket der ble etablert.

Likestillingsnettverkene er arenaer for erfaringsutveksling, kunnskapsinnhenting og refleksjon rundt emner knyttet til kjønns- og likestillingsspørsmål. Det blir utarbeidet konkrete strategier for å få flere kvinner inn i tillitsvalgtapparatet og på ledelsesnivå, som skal bidra til utvikling av organisasjonsdemokratiet.

I tillegg er det viktig å skape politisk oppslutning om likestillingsspørsmål i de ulike organisasjonene og forankre dette på ledernivå i fagforeningene. Derfor er deler av opplæringen også rettet mot øvrige medlemmer utenfor likestillingsnettverkene, herunder mannlige medlemmer og fagforeningsledere.

Lærerorganisasjonene i Latin-Amerika har i de senere årene startet arbeidet med å integrere urfolksperspektiv i sitt politiske arbeid. EI Latin-Amerika jobber for et demokratisk, inkluderende og likestilt skolesystem for alle, også urfolk. Det er på bakgrunn av dette at EI-Latin-Amerika inviterte blant andre Utdanningsforbundet til et samarbeid om urfolk og offentlig utdanning. Samarbeidet startet i det små i 2011 og ble organisert som et nettverk. I dag omfatter nettverket 14 lærerfagforeninger i 11 land i regionen.

Prosjekter som inngår i dette arbeidet er:

  • Kvinnenettverket i Afrika
  • Kvinnenettverket i Latin-Amerika
  • Urfolksnettverket i Latin-Amerika
  • Persatuan Guru Republik Indonesia (PGRI), Indonesia

Et kjerneelement innen likestillingsarbeidet er å planlegge og gjennomføre møter med tillitsvalgte på forskjellige nivåer. Dette kan være møter med bare kvinnelige medlemmer, eller møter der likestilling er tema. Slike møter kan for eksempel omhandle rekrutteringsstrategier spesielt utformet for å verve kvinnelige medlemmer. Et annet element i dette arbeidet er forskning på kvinners deltakelse i lærerfagforeninger (se for eksempel EI, 2022).

For urfolksnettverket er en viktig komponent kapasitetsbygging i ulike lærerorganisasjoner. Det dreier seg blant annet om kunnskap om urfolkssituasjonen i de respektive landene, utvikling av politikk, strategier og konkrete tiltak for en mer multikulturell og flerspråklig offentlig utdanning.

Referanser/kilder

Contextio Ethnographic AB (2018): Rapport final. Évaluation externe des résultats du Réseau africain des femmes en éducation

Education International (2023): Constitution and By-laws

Education International (2022): EIRAF Women in Leadership Research

Education International (2015): EI-Latin America Women’s Network Evaluation 2005–2015

Education International (2011): Education International policy document on development cooperation. 36th Executive Board meeting, 22.-24. March 2011. EB36-06.9

Scientific Research Publishing (SCIRP) (2021): The Influence of International Instruments on Public Service Labour Relations in Botswana Prior to the Advent of Unionization 

Utdanningsforbundet (2024): Vi utdanner Norge 2024–2027

Nettsider

FN: Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) 

FN: Kvinner og likestilling

FN: United Nations For Indigenous Peoples/Education

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.