Se opptaket nederst i saken (spol fram 15 minutter).

I Unios digitale streikesending ser du blant andre:

• Unio-leder Ragnhild Lied
• Guro Elisabeth Lind (Forskerforbundet), Unio stats forhandlingsleder
• Unn Alma Skatvold, leder av Politiets Fellesforbund
• Gunn Hege Høgeberg, streikende i Oslo politidistrikt

Ingen vilje fra staten

Politisk maktgrep, klar tale og kampvilje er stikkord som oppsummerer innholdet i Unios streikesending. 

Unios representanter var ikke nådige i sin karakteristikk av statens holdning og rolle. De beskriver en arbeidsgiver som agerte politisk snarere enn som en reell motpart i meklingen, og som opptrådte på en måte som bryter med det tradisjonelle partssamarbeid der man sammen skal finne de beste løsningene.

Guro Lind, forhandlingsleder for Unio stat, la ikke fingrene imellom:

– Jeg har aldri møtt en slik holdning før fra en arbeidsgiverpart.

– Det var ikke vilje fra statens side til å vurdere noe annet enn én tariffavtale. Unio og Akademikerne skulle «brekkes» inn i en avtale som ville føre til at arbeidstakere i staten med høyere utdanning fortsatt ville sakke akterut lønnsmessig sammenliknet med andre arbeidstakere, sier hun. 

Samrøre mellom LO og regjeringen

Opplevelsen til Unios forhandlere var at utfallet av meklingen i praksis var forutbestemt, tilpasset LOs syn på tariffpolitikken i staten.

LOs posisjon var godt kjent i forkant, men en egen tariffavtale (fra 2016) ble åpenbart først ble et problem i 2022, da Unio gikk sammen med Akademikerne, og dermed endret maktbalansen.

Det var likevel svært overraskende for Unios forhandlere at staten kjørte en slik hard linje, som i praksis ville drive store grupper statlige ansatte ut i streik. Mer tydelig kunne det ikke bli at LOs forbindelse til og påvirkning av regjeringen har spilt inn.

Til forsvar for egen tariffavtale

Unios argumenter for egen hovedtariffavtale kom godt fram, og kan oppsummeres i to hovedpunkt:

1. For det første ga den gamle avtalen svakere lønnsutvikling for arbeidstakere med høyere utdanning. Oppgjøret i 2023 er et godt eksempel på det. Innretningen på lønnsoppgjøret i fjor for LO og YS innebar store, flate lønnstillegg, noe som er klart ugunstig for grupper med høyere utdanning. Å beholde egen avtale handler om å sikre en akseptabel lønnsutvikling for arbeidstakere i staten med høyere utdanning.
   
   
2. For det andre gir en egen avtale Unio en posisjon med reell forhandlingsrett, og ikke en posisjon som er diktert av andres tariffpolitiske interesser. Dermed er kravet om en egen tariffavtale også et prinsipielt tariffpolitisk spørsmål.