Lederjuss: Har du som leder ytringsfrihet om budsjettkutt i skole og barnehage?

En opplyst og god offentlig debatt om rammevilkårene i norske barnehager og skoler trenger også ledernes stemmer. Men hvor går grensene for ytringsfriheten til lederne?

Ledere i skole og barnehage har ytringsfrihet om konsekvensen av kutt i budsjetter i skole og barnehage, men det finnes enkelte begrensninger som du må huske på.

Ytringsfrihet er en grunnlovfestet rettighet i Norge. Generelt har arbeidstakere i Norge rett til å uttale seg om forhold på arbeidsplassen og som gjelder eget arbeidsområde. Denne retten gjelder også deg som arbeider som leder i barnehage og skole, herunder offentlige ytringer om konsekvensen av budsjettkutt i skole og barnehage.

Les også: Hvor går egentlig grensene for ytringsfrihet?

Når du skal uttale deg om konsekvensen av budsjettkutt i det offentlige rom er det fire viktige begrensninger som du må huske på:

  • Uttal deg på egne vegne (som fagperson/privatperson), og ikke på vegne av skolen, barnehagen eller arbeidsgiver som sådan.
  • Ikke bryt taushetsplikten.
  • Opptre saklig: Ikke lyv, gå til personangrep, opptre hatsk eller diskriminerende.
  • Ta opp kritikk internt først (i hvert fall påstander om pågående lovbrudd).

Uttal deg på egne vegne (som fagperson/privatperson)

Ytringsfriheten gjelder dine egne meninger og synspunkter. Arbeidsgiver bestemmer hvem som uttaler seg på vegne av virksomheten (kommunen, skolen, barnehagen og så videre).

Sivilombudet har i flere uttalelser gitt uttrykk for at arbeidstakere kan skrive under med opplysninger om utdanning, arbeidssted og tittel når de ytrer seg offentlig. Det er jo i kraft av sin kompetanse og erfaring man uttaler seg.

I noen stillinger, typisk høyere lederstillinger, kan det være en reell fare for at private ytringer ikke kan skilles fra det som er arbeidsgivers offisielle standpunkt.

Rektorer og styrere kan unngå denne sammenblandingen ved å:

  • bruke formuleringer som understreker at dette er deres eget syn: «Jeg mener..», «Etter min vurdering…», «Jeg ser….».
  • skrive i innlegget eller be avisen presisere at dette er et uttrykk for ditt syn, dine meninger.

Ikke bryt taushetsplikten

Ytringsfriheten begrenses av taushetsplikten. Forvaltningslovens regler om taushetsplikt for noens personlige forhold gjelder både i skole og barnehage, se opplæringslova § 15-1 og barnehagelova § 44.

Når ledere og lærere skal gå ut i offentligheten med sine ytringer er det viktig å passe på at man ikke bryter taushetsplikten og deler opplysninger om «noens personlige forhold.» Det er i den forbindelse viktig ikke å identifisere elever, kollegaer og foresatte. Dette betyr at man heller ikke skal fortelle om situasjoner og eksempler som gjør at elever og andre kan bli identifisert. Du kan likevel fortelle om konsekvensene av budsjettet generelt, for eksempel at budsjettkuttet medfører et dårligere spesialpedagogisk tilbud.

Lojalitetsplikten

I tillegg begrenses ytringsfriheten av lojalitetsplikten. Lojalitetsplikten krever at du som leder må avstå fra å komme med uttalelser som påviselig kan skade arbeidsgivers legitime og saklige interesser. Hvorvidt en kritisk ytring om et budsjettkutt kan skade arbeidsgivers legitime og saklige interesser må vurderes konkret i det enkelte tilfelle.

Det er viktig å understreke at lojalitetsplikten ikke krever at du skal avstå fra kritikk om forhold på arbeidsplassen. Dette betyr at arbeidsgiver ikke har en legitim og saklig interesse i at du ikke ytrer deg om de negative konsekvensene av et budsjettkutt.

Arbeidsgiver må tåle uttalelser om arbeidsplassen som arbeidsgiver kan oppleve som uønskede, uheldige eller ubehagelige. Det er ubehagelig at offentligheten får vite at et budsjettkutt fører til svekket tilbud, men det er likevel ikke saklig og legitimt å ville holde det unna offentligheten.

Typisk vil arbeidsgivere ha en saklig og legitim interesse i at ledere som går ut i offentligheten:

  • opptrer saklig – unngå å være usaklig
  • opptrer på en måte som ikke diskriminerer eller hetser
  • opptrer ærlig – ikke lyv
  • ikke går til personangrep – hold deg derfor til saken (kritikk av budsjettkuttet) og ikke kritiser personen som har lagt frem budsjettet (for eksempel kommunedirektøren)

I tillegg vil det være begrensninger for ledere som sitter tett på kommuneledelsen og er med på å utarbeide budsjettet. Har du som leder vært med på å utarbeide budsjettet (mer enn bare å gi innspill i en innspillsrunde) kan arbeidsgiver ha en forventning om at du i etterkant ikke tar omkamp i media. Dette mener vi er annerledes når det gjelder rektorer og styrere som vanligvis ikke selv er med på å utarbeide kommunen eller fylkeskommunens budsjett annet enn interne innspillsrunder.

Ta opp intern kritikk internt først

I tillegg bør du alltid forsøke å ta opp kritikkverdige forhold internt på arbeidsplassen før du går til offentligheten, selv om heller ikke dette alltid kan stilles som et absolutt, juridisk krav før du uttaler deg offentlig. Særlig tror vi at dette gjelder våre ledere.

Det er trolig lurt å bruke de interne kanalene for å påvirke budsjettutformingen først og deretter gå til offentligheten, for eksempel media, når endelig utkast til budsjett er offentliggjort. Skal du påpeke at det foregår lovbrudd i virksomheten, må du som hovedregel først varsle internt, se arbeidsmiljøloven § 2 A-2 tredje ledd.

Ytringsfriheten går langt

I vårt arbeid ser vi eksempler på arbeidsgivere som går for langt i å hindre eller sanksjonere uttalelser fra de ansatte ved å henvise generelt til denne lojalitetsplikten. Særlig tror vi ledere i skole og barnehage opplever dette.

Generelt skal det svært mye til for at grensene for ytringsfriheten overskrides så lenge du uttaler deg på egne vegne, ikke bryter taushetsplikten og opptrer saklig og korrekt når du snakker om budsjettforslag og kommuneøkonomi og dets betydning for tilbudet i barnehage og skole.

Uttalelser om budsjettkutt i skole og barnehage, og hvordan slike kutt kan påvirke tilbudet barn og unge får er etter vårt syn politiske ytringer som ligger i kjernen av ytringsfriheten til våre medlemmer. Det er svært viktig at fagfolk kommer på banen for å snakke om konsekvenser av eventuelle kutt i budsjettene til skole og barnehagene. Dette vil berike samfunnsdebatten og kan sette søkelys på konsekvensene av å kutte i skole- og barnehagebudsjetter.

Ta kontakt med din lokale tillitsvalgte dersom du opplever negative tilbakemeldinger eller negative konsekvenser etter at du har brukt din ytringsfrihet!