Etter vinterens høringsrunde med forslag om å endre fraværsgrensa i videregående, har Udir nå valgt å gå bort fra forslaget om at alt fravær skal telle.

«Høringen viser at det er stor uenighet om forslaget vårt», skriver Udir på sine nettsider, og konkluderer derfor med at «Basert på høringen, anbefaler vi å videreføre dagens fraværsgrense på 10 prosent.»

– En klok avgjørelse, sier Utdanningsforbundets nestleder Thom Jambak.

Likevel understreker han at det er behov for endringer på sikt.

–  Utdanningsforbundet var pådrivere for å innføre dagens grense tilbake i 2016. Den har fungert godt, men tilbakemeldingene fra medlemmene våre viser dessverre at den ikke fungerer like godt lenger, påpeker Jambak.

Skal se på nye tiltak

Utdanningsdirektoratet påpeker at høringssvarene spriker i ulike retninger, og at det er behov for videre utredning av hvordan framtidens fraværsgrense bør innrettes.

«Vi konkluderer med at det bør utredes nærmere en egenmeldingsordning med kvote for helsefravær, en øvre grense for fravær som kan unntas, og om det bør forskriftsfestes en oppfølgingssamtale med elever med fravær», sier utdanningsdirektør Morten Rosenkvist på Udirs hjemmeside.

Thom Jambak støtter videre utredning slik Udir foreslår.

– Fraværsutviklingen i videregående skole er bekymringsfull, og spesielt er det viktig å følge opp de mest sårbare elevene slik at de ikke faller ut.

– Samtidig mener vi også at det på sikt er nødvendig å få på plass en ny fraværsgrense som stiller tydeligere krav til at elevene faktisk skal være til stede i undervisningen, sier Jambak.

Bekymrede lærere

Nestlederen i Utdanningsforbundet forteller om stor bekymring for halvtomme klasserom blant lærerne i videregående skole. Lærere opplever at enkeltelever kan være borte halvparten av timene eller mer mens de fortsatt står oppført med null prosent fravær som teller inn på fraværsgrensa.

– Jeg er redd vi er på vei mot en tilstand der de som kjenner systemet og har råd til å betale for legeattester i praksis kan unngå å få fravær som teller på fraværsgrensa.

– Samtidig står flere og flere pulter tomme i norske klasserom. Slik kan det ikke fortsette, slår Jambak fast.

Han mener løsningen kan ligge i en fraværsgrense der det er et øvre tak for hvor mye fravær som kan unntas. Han påpeker at det finnes mange legitime årsaker til fravær fra undervisningen, men at det til syvende og sist er avgjørende hvor mye elevene faktisk er til stede.

En nærværsgrense med et tydelige oppmøtekrav vil være enklere å administrere og mer rettferdig enn dagens grense, påpeker nestlederen i Utdanningsforbundet.

Berømmer lærerne for stort engasjement

Da Udir ba om høringssvar på sine nye forslag om ny fraværsgrense rett etter nyttår, oppfordret leder Geir Røsvoll medlemmer og tillitsvalgte til å gjøre selvstendige vurderinger av hva slags fraværsgrense som vil fungere best for skolen. Engasjementet i høringen har vært stort.

Jambak berømmer engasjementet fra lærerne i videregående.

– Her har de gjort sin stemme høy og tydelig, og vi vet fra før og ser igjen at fraværsgrensa er noe som kraftig engasjerer våre medlemmer der.

– Det er mange ulike syn på fraværsgrensa i samfunnet vårt, men vi mener det aller viktigste er å lytte til den profesjonen som selv står i klasserommet og er ansvarlig for praktisering av fraværsreglene, avslutter Thom Jambak.