Unio stat: Innsigelser mot Rikslønnsnemnda

Etter tolv dager i streik, brukte regjeringen tvungen lønnsnemnd for å stoppe Unios streik. Unio vil ikke at konflikten skal gå til den vanlige Rikslønnsnemnda, og krever nå en nøytral lønnsnemnd.

– Dette lønnsoppgjøret har vært politisert av regjeringen fra dag én. Regjeringen har vist null vilje til forhandlinger. Dette har vært en politisk prosess, ikke en forhandlingsprosess. Regjeringen har forsøkt å presse oss på plass, med LO som heiagjeng, sier Ragnhild Lied, leder for Unio, til Aftenposten.

Konflikten går nå til behandling i Rikslønnsnemnda. I den sitter også statens personaldirektør, og LO Stat-lederen. Det er to parter begge vil ha likelydende avtaler for alle i staten. Det mener Unio er problematisk.

Unio ber Stortinget nedsette en nøytral nemnd

– Når regjeringen og LO så tydelig er part i konflikten, og i tillegg har en formell tilknytning gjennom det fagligpolitiske samarbeidet, må det få konsekvenser for den videre nemndsbehandlingen, sier Lied.

LO Stat-leder Egil André Aas sitter i nemnda som fast medlem, men uten stemmerett i saker som angår staten. Uten stemmerett, betyr ikke uten innflytelse, påpeker Lied.

– At både LO og statens personaldirektør skal være representert i nemnda, bidrar ikke til nødvendig legitimitet for nemndas avgjørelse. Jeg mener Stortinget må sørge for at det nedsettes en upartisk nemnd, sier Lied til Aftenposten.

Har sendt brev

6. juni sendte Unio følgende brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet:

Habilitetsinnsigelser mot sammensettingen av Rikslønnsnemnda

I forbindelse med avslutningen av streiken mellom Unio og staten ved bruk av tvungen lønnsnemnd, fremmer nå Unio habilitetsinnsigelser mot sammensettingen av Rikslønnsnemnda.

Unio mener at årets tariffoppgjør i staten er sterkt politisert, og at de to faste – ikke-nøytrale – medlemmene, som generelt skal ivareta hhv. arbeidstakersidens og arbeidsgiversidens interesser, har sterke partsinteresser i saken.

Rikslønnsnemndas behandling av saker er basert på tillitt, uavhengighet og nøytralitet. Derfor bør Rikslønnsnemnda sammensettes uten LO Stats leder og statens personaldirektør.

Lønnsnemndsloven åpner for en slik løsning.

Unio har ikke på noe tidspunkt ment at Rikslønnsnemnda som sådan ikke har en viktig og nødvendig funksjon.