Nicolai Martinuzzi

Nicolai Martinuzzi

Arbeidsplasstillitsvalgt ved Rud videregående skole i Bærum

Dette intervjuet ble første gang publisert i Forbundsnytt nr 2/2018. Spørsmålene som den gangen ble rettet til plasstillitsvalgte landet rundt var:

• Hvordan er hverdagen deres?
• Får dere den hjelpen dere ønsker fra Utdanningsforbundet?
• Hva brenner dere for, hvorfor har dere tatt et slikt verv, og hva er de største utfordringene i hverdagen?­

– Timetelling kan slå helt feil ut. Eksamen, eksempelvis, er undervisningstid for elevene. Men lærere får ikke telle timer for eksamen, sier Martinuzzi.

Nicolai Martinuzzi har låst oss inn til det vindusløse arbeidsrommet han deler med en kollega på Rud videregående skole i Bærum. Han underviser i elektrofag. På veggene henger verktøy, på gulvet står ledningsruller.

–  Elektrofag har eksamen i tre dager og læreren må være tilstede. Det blir nokså dramatisk lønnsmessig for dem med flere klasser.

Han rister litt på hodet.

– Noe må vekk

Martinuzzi har vært ATV i cirka seks år, sa ja etter å ha blitt «lokket med» som vara. Han brenner mest for det han mener stjeler tid fra det lærere egentlig skal gjøre: Undervise.

– Summen av gode intensjoner i skolen er stor, men ofte mangler prioriteringer. Noe må vekk, for å få til noe annet, sier den tillitsvalgte.

Rapporteringssystemer er en frustrerende tidstyv, synes han. 

– Tid som går med til eksempelvis dokumentasjon ved sykemeldinger og fravær kunne vært automatisert. Jeg vet om lærere som slutter i skolen på grunn av dette. Som ATV kan jeg gjøre noe lokalt med dette, men det er begrenset. 

Kanskje er det derfor han heller ikke liker lokale lønnsforhandlinger.

– Jeg er ikke fornøyd med det jeg fikk til for medlemmene. Hvis vi regner ut tiden til alle som var med på lokale forhandlinger, både ledelsen og arbeidstakerorganisasjonene, ble cirka halvparten av den lokale potten brukt opp på forhandlinger.

– Ingen fikk noe ekstra penger for lokale forhandlinger. Og når jeg regnet ut hvor mye tid som ble brukt, føltes det ikke ut som om det var verd det.

– God dialog

Han synes likevel jobben som ATV er viktig.

–  I land der organisasjonsgraden er høy er de sosiale forskjellene mindre enn der den er lav. Det viser hvor viktig fagforeninger er, understreker læreren. 

Han er frikjøpt 15 prosent og det holder, synes han. Hans vara er fem prosent frikjøpt. I vår har det gått mest tid til møter, personalsaker og til å sette seg inn i forslaget til ny offentlig tjenestepensjon.

Summen av gode intensjoner i skolen er stor, men ofte mangler prioriteringer.

Nicolai Martinuzzi

Men å rekruttere nye medlemmer, er vanskelig. Hvert år blir de færre i klubben, og flere pensjonister.

– Det er vanskelig å rekruttere nyansatte. Og jeg synes det er vanskelig å spørre.

Som ATV er de vanskeligste sakene personalsaker.

– Jeg er god på å holde meg rasjonell der lovverket skal følges. Jeg «bråker» mye i møter og jeg er streng. Men god dialog med skoleledelsen er viktig, sier Martinuzzi som har jobbet ved Rud siden 2008.

Vi går gjennom korridorene til hans klasse. Det er 780 elever her, og mange å nikke til. Dette skoleåret følger han en VG2 klasse i elektronikk som skal «ut i læra» fra høsten. Det var 13 elever da de startet, nå er det 11.

– Får jeg som lærer hjulpet en som sliter gjennom skoleløpet i stedet for at eleven havner på NAV, så har jeg gjort noe viktig for både elev og samfunn, sier han.

– Det er også en god grunn til å være tillitsvalgt: Å kjempe mot alt som tar tid og som samtidig ikke gagner elevene.