Generelt

Utdanningsforbundet har spilte inn til arbeidet med ny langtidsplan for forsking og høyere utdanning at vi er bekymret for at utdanning og utdanningsforskning får stadig mindre plass og oppmerksomhet. Utdanningsforbundet mener at de store utfordringene Norge, og det globale samfunnet står overfor, tilsier en langt større satsing på utdanning og utdanningsforskning, herunder en kraftig satsing på lærerutdanningene, samfunnsfagene og humaniora.

Et gjennomgripende digitalt teknologiskifte

Utdanningsforbundet anerkjenner digitaliseringens potensial for å forbedre utdanningen, og har nedfelt i vår politikk at dette kan skje ved at utdanning bl.a. kan bli «..mer fleksibel og bedre tilpasset den enkelte, mer relevant gjennom for eksempel simulering og virtuell virkelighet, og mer motiverende gjennom teknikker kjent fra spill og underholdning».

Samtidig ser vi at digitaliseringen, inkludert gjennombruddet for generativ kunstig intelligens, skaper nye kunnskapsbehov. Økt kunnskap om KI som grunnlag for utvikling av nye tjenester og nye anvendelser i utdanning er viktig, samtidig som spørsmål som har vært med oss en stund fortsatt bør forskes på: lærer barn, unge og voksne mer i det digitale klasserommet? Hva skjer med fagene? Hvilke erfaringer er så langt vunnet fra digitaliseringen, og hvordan kan disse brukes ved videre implementering? Hvordan er erfaringene med økt bruk av teknologi for pedagogiske formål i forhold til erfaringer fra teknologibruk for administrative formål?

Utdanningsforbundet vil dessuten påpeke at det kan være en utfordring for forskningskvaliteten på dette feltet at mange forskere enten er gode på teknologi eller på læring. For viktig forskning på digitalisering i skole og utdanning, er det etter vårt syn viktig med deltakelse fra forskningsmiljøer der begge de nevnte typene kompetanse er representert.

Les mer: vårt innspill (pdf, 125 kB)