Tidligere i år foreslo regjeringen nye regler for bruk av fysisk inngripen overfor elever. Forslaget ble sendt ut på høring før sommeren, med frist 30. september.

Utdanningsforbundets støtter intensjonen bak forslaget: Å skape en trygg skolehverdag for elever og ansatte og skape gode vilkår for å kunne håndtere krevende situasjoner. Men Utdanningsforbundet mener at forslaget ikke vil bidra til å løse utfordringene lærerne står overfor i slike situasjoner. 

Les Utdanningsforbundets høringssvar

En lovparagraf ikke er den ideelle veien å gå, mener Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal.

– Lovregulering er ikke det beste sporet for å løse utfordringer som er av pedagogisk karakter.

Det er heller ikke et redskap som kan erstatte dialog og refleksjon, påpeker han.

– Det handler om å skape et trygt miljø i klasserommet, og å best mulig ivareta både elevgruppen og den enkelte elev, også i tilspissede situasjoner, sier Handal.

Løser ikke utfordringene

Regjeringens forslag har som uttalt ambisjon å gjøre det klarere når lærere skal kunne gripe inn fysisk. Det er i dag stor usikkerhet i sektoren rundt når det er adgang til å utøve fysisk makt mot elever.

Utdanningsforbundet er enige i at det er uklart hva som er legitim maktbruk og hva som vil utgjøre en krenkelse mot den enkelte elev ut i fra reglene i kapittel 9 A i den nåværende opplæringsloven.

– Mange lærere og ledere opplever at de opererer i en gråsone og lurer på hva som er tillatt og ikke, sier Handal. 

Les også: Ny opplæringslov: Dette sier lova om kreningar

Samtidig er respekten for elevenes integritet er et grunnleggende profesjonsetisk prinsipp for læreres arbeid, påpeker Handal.

– Terskelen skal være høy for å bruke makt og tvang i møte med en elev. Vi mener at økt kompetanse på området er avgjørende, slik at profesjonen selv kan diskutere og vurdere hvordan de kan forebygge og håndtere krevende situasjoner.

Overlater lærerne til seg selv

Utdanningsforbundet mener også at nye regler om fysisk inngripen mot elever ikke kan fungere uten at skoler, kommuner og fylkeskommuner har en plikt til å drive et kontinuerlig og systematisk forebyggende arbeid.

– Dette er hovedgrunnen til at vi ikke kan støtte departementets forslag. Skolene har i dag ikke gode nok rammevilkår til å forebygge, håndtere og følge opp situasjoner der fysisk inngripen kan være aktuelt, sier Handal.

Les også: Oppfordrer til bred innsats mot vold og trusler

Så lenge mange skoler mangler støttesystemer for lærere og ledere, vil ansatte kunne bli stående alene i svært utfordrende situasjoner.

– Skoler, lærere og ledere må få de rammene og ressursene de trenger for å gjøre det mulig å realisere opplæringslovens intensjoner. Dette er en forutsetning for at vi skal kunne slutte oss til et lovforslag om fysisk inngripen mot elever, sier Handal.