Som årets deltaker for Utdanningsforbundet på Genéveskolen har jeg fått lov til å følge den standardsettende komiteen. Den startet arbeidet med å finne et hjelpemiddel som skal ivareta arbeidere når de utsettes for biologiske farer i jobben sin.

Da ILO ble dannet i 1919 ble det hvert år bestemt flere konvensjoner og rekommandasjoner, men etter hvert har det blitt færre og færre. Nå går det ofte mange år mellom hver gang en ny konvensjon blir bestemt. Å følge arbeidet i en slik komite er en enestående erfaring.

Komité for biologiske farer

Kontoret ved den Internasjonale arbeidsorganisasjonen hadde i forkant av årets arbeidskonferanse kommet med to rapporter. Den første rapporten inneholdt en spørreundersøkelse som gikk ut til alle medlemslandene. Undersøkelsen skulle svares på av de tre gruppene som sitter i trepartssamarbeidet i ILO. På bakgrunn av svarene fra denne undersøkelsen utarbeidet kontoret rapport nummer to, hvor de også kom med et forslag til konklusjon for arbeidet som skulle gjøres. Den standardsettende komitéen for biologiske farer startet arbeidet sitt mandag 3. juni. Før første komitémøte hadde gruppene (arbeidstakere, myndigheter og arbeidsgivere) møttes hver for seg og startet arbeidet med å komme med forslag til endringer.

Intet resultat uten samarbeid

Komitéen hadde møter fra kl. 09.00 til mellom kl. 20.00 og midnatt hver dag (utenom søndag 9. juni) fra mandag 3. juni til og med torsdag 13. juni. Kontorets forslag til konklusjon inneholdt 44 punkter. Det kom inn over 360 forslag til endringer.

Til tross for lange dager, og til tider veldig lite fremgang, har jeg fått være vitne til hvordan trepartssamarbeidet foregår på et globalt nivå. Målet som ligger over alle diskusjonene er ønsket om å komme til enighet gjennom diskusjon, og unngå å måtte stemme over saker. Med over 360 forslag til endringer, blir det mange diskusjoner. Noen ganger var avgjørelsene enkle, da forslagene faktisk var ganske like og det var lett å komme til enighet. Andre ganger jobbet man i helt motsatt retning, og diskusjonene ble lange og vanskelige.

Gjennomslag til arbeidstakersiden

Fra arbeidstakernes side så startet forhandligene med noe av det som var aller viktigste for oss, nemlig å få gjennomslag for at det skal dannes en ny konvensjon, supplementert med en rekommandasjon. Her sto arbeidstakerne og arbeidsgiverne virkelig på hver sin side av juvet, men for arbeidstakernes del endte det med et stort gjennomslag. Den neste utfordringen var å bli enige om hva som skal defineres som biologiske farer, og om noen grupper skulle ekskluderes fra konvensjonen. Også her gikk arbeiderne seirende ut av diskusjonen, da deres forslag til definisjon fikk gjennomslag. Til tross for at disse grunnleggende punktene gikk i arbeidernes favør, tok det lang tid å komme til enighet. Etter tre dager hadde man adoptert 3 av 44 punkter og man hadde 7 dager igjen til å komme til enighet om de resterende 41 punktene.

Veien videre

Torsdag 13. juni avsluttet komiteen sitt arbeid. Den kom med et forslag til en konvensjon for biologiske farer i arbeidslivet som sendes videre til neste års konferanse. Det gjenstår fortsatt arbeid både med rekommandasjonen og med noen punkter i konvensjonen som er satt i parentes og dermed utsettes til neste år. Arbeidstakerne er fornøyde med det arbeidet som er gjort i år, men ser at det fortsatt er en jobb å gjøre for å få et godt resultat. Rapporten for årets arbeid kommer i august. Da starter arbeidet for de tre gruppene frem mot neste års konferanse, og det avsluttende arbeidet mot en konvensjon, supplert med en rekommandasjon, for å sikre arbeidstakere som utsettes for biologiske farer i arbeidslivet.

Til tross for at jeg til neste år ikke får den samme muligheten til å følge komitéen på nært hånd, ser jeg frem til å lese rapporten og følge det videre arbeidet gjennom ILO’s og komitéens nettside.

Artikkelforfatter Rebekka til høyre i bildet. De to andre er Iida-Maria Tapio og Robin Carlberg Foto: Rebekka Østebrøt