– Vi har over tid hatt reallønnsnedgang i offentlig sektor. Denne trenden må snus. Vi ser nå dramatiske forskjeller i lønnsnivå mellom kommunalt og privat ansatte med like lang utdanning. Vi snakker om lønnsforskjeller på 200.000 for de med fire års høyere utdanning, og over 300.000 for de med lenger utdanning enn fire år, sa Geir Røsvoll.

Han var klar på hva dette betyr:

– Slik kan det ikke fortsette! Det er naivt å tro at ikke slike lønnsforskjeller har betydning for rekruttering og yrkesvalg, sa Røsvoll, som både er leder av Utdanningsforbundet og forhandlingsleder for Unio kommune.

Krever reallønnsvekst

Konferansen ble holdt på Thon Conference Universitetsgaten i Oslo den 8. mars, og er selve avsparket for årets lønnsoppgjør for Unio. Her la blant annet forhandlingslederne for de ulike tariffområdene fram sine foreløpige vurderinger før forhandlingene i offentlig sektor starter i april.

Røsvoll pekte i sitt innlegg på at kommunal sektor ligger tre prosentpoeng etter den generelle lønnsveksten i samfunnet de siste fem årene. Mens den generelle lønnsveksten har vært 21,3 prosent, har kommunesektoren samlet hatt en lønnsvekst på 18,3 prosent.

Lønnspolitikken gjør det dermed vanskelig å rekruttere og beholde ansatte med høyere utdanning.

I dette oppgjøret vil Unio kommune kreve en reallønnsvekst for våre medlemmer. Geir Røsvoll, forhandlingsleder

– Det er uansvarlig å møte rekrutteringskrisa i helse og utdanning med lønnsnivåer som gjør rekrutteringen vanskeligere. Det ansvarlige er å bruke tariffoppgjørene til å sikre velferdsstatens levedyktighet, sa forhandlingslederen.

– I dette oppgjøret vil derfor Unio kommune kreve en reallønnsvekst for våre medlemmer i kommunalt område for å redusere lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor, sa Røsvoll.

Ifølge NAVs arbeidsgiverundersøkelse mangler det nærmere 5500 sykepleiere i Norge. Ingen andre stillingskategorier har så få søkere som sykepleierutlysningene. Samtidig står det over 17.000 ansatte i undervisningsstillinger uten lærerutdanning i landets klasserom. I tillegg mangler vi over 2800 barnehagelærere for å nå bemanningsnormen.

Studentene svikter 

Studentene svikter både lærerutdanningene og sykepleierutdanningene, kunne rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, fortelle om. Dette er urovekkende for disse samfunnskritiske utdanningene.

– Nå klarer vi akkurat å fylle plassene på sykepleierutdanningene, og vi klarer ikke å fylle plassene på lærerutdanningene, sa Mohn i sitt innlegg.

Rektoren fortalte om kraftig mobilisering og ulike tiltak for å få flere til å velge studiene, men var også tydelig på at dette ikke er studiestedenes ansvar alene.

– Nå er det arbeidsgivers tur, framsnakking er neppe nok. Det er attraktive yrker som gir opphavet til populære utdanninger. Ungdommen vil ha trygghet, trivsel og inntekt, sa Mohn, og viste til Opinions undersøkelse UNG 2024.

Rom for et godt oppgjør

På konferansen la Unios sjeføkonom, Fredrik Haugen, fram det økonomiske bakteppet for lønnsoppgjøret. Han signaliserte at verdiskapningen trolig vil ta seg opp igjen, prisveksten er på vei ned og det tyder også på at rentene vil synke noe. Lønnsomheten i bedriftene er god og i moderne tid har aldri en så liten andel av verdiskapningen gått med til å betale lønn til de ansatte. Mye tyder derfor på at det blir et godt lønnsoppgjør i frontfaget.

I forhandlingene i frontfaget mellom Norsk Industri og Fellesforbundet er fristen for å bli enige den 21. mars. Hvis det ikke blir enighet, går oppgjøret til mekling, og her er fristen satt til 6. april. Resultatet av forhandlingene i frontfaget vil gi en ramme for de øvrige lønnsoppgjørene, men fungerer hverken som gulv eller tak. Både Utdanningsforbundet og Unio har krevd en mer fleksibel tilnærming til frontfagsrammen, noe som også KS viste vilje til under fjorårets lønnsoppgjør. Unio vedtar sin inntektspolitiske uttalelse neste uke.

Les mer om lønnsoppgjørene: Lønnsoppgjøret 2024

Lyst til å se alle innleggene? Du kan se opptak av konferansen her: Inntektspolitisk konferanse i Unio (unio.no)