Det er problematisk når politikerne og de ulike partiene blander seg inn i organisasjonenes lønnsoppgjør og spesielt vanskelig blir det i området Stat. En AP-dominert regjering gir LO stor makt. Flere har ment at LO får fordeler når Arbeiderpartiet sitter i regjering, som ikke kommer andre grupper eller organisasjoner til del.

Blant annet har hovedorganisasjonene YS og Unio uttrykt frustrasjon over at LO favoriseres i trepartssamarbeidet, og at mange beslutninger tas uten at de får være med. Årsaken til at LO og AP fungerer som et maktpolitisk tospann ligger i det fagligpolitiske samarbeidet. Dette er i praksis det formaliserte samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet, som også kan diskuteres opp mot prinsipper om solidaritet… men for hvem?

Sentrale lønnsoppgjør

Unio utfordrer ikke prinsippet om kollektiv lønnsdannelse. Vi mener den økonomiske rammen i lønnsoppgjørene skal avtales av partene sentralt, akkurat som i dag. At pengene kan fordeles av lokale tillitsvalgte for å møte behovene ved hver enkelt virksomhet, truer ikke den norske modellen.

Det handler ikke om trynetillegg eller om å være usolidariske, det handler om at våre medlemmer i statlig tariffområde har bedre forutsetning for å kunne ta inn lønnsgapet som har oppstått i den sammenpressete lønnsstrukturen. Og at prinsipper om lik lønn for likt arbeid ikke blir annet enn floskler i den avtalen vi har hatt med LO/YS.

Utdanning skal lønne seg

24.mai gikk Akademikerne Stat og Unio Stat i streik. Vi kjempet for at utdanning skal lønne seg, og for at også statsansatte med høyere utdanning skal sikres en skikkelig lønnsutvikling. For Utdanningsforbundet er dette viktig for å rekruttere og beholde lærere fra praksisfeltet til lærerutdanningene.

I Staten fikk Akademikerne sin egen avtale i 2016, og i 2022 gikk Unio stat over til  Akademikernes avtale med sittende regjerings tillatelse, mens LO og YS videreførte egen tariffavtale. I forkant av vårens oppgjør var det en sterk vilje både fra arbeidsgiver og LO om at staten skulle gå tilbake til en felles avtale. Medlemmene våre i  Utdanningsforbundet har over tid hatt en svekket lønnsutvikling i avtalene med LO/YS.

Lik lønn for likt arbeid

Våre medlemmer med høy utdanning har fått bedre uttelling i de lokale lønnsforhandlingene for våre medlemmer. Våre tillitsvalgte har fått større spillerom til å minske lønnsgap mellom sammenlignbare stillinger, som sentrale tillegg i større grad har bidratt til å øke.

Lik lønn for likt arbeid er et viktig prinsipp, men som flere rapporter viser har ansatte med lang utdanning i staten i realiteten vært lønnstapere over år.  Staten er den delen av norsk arbeidsliv som har mest sammenpresset lønnsstruktur og er lønnsledende for ansatte med korte utdanninger, men på jumboplass for ansatte med høyere utdanning ifølge Unio.

I den nye avtalen har vi erfart at lønnsutviklinga for våre medlemmer er bedre tjent med lokale forhandlinger av potten, enn sentrale tillegg som i mindre grad har ledet til positiv lønnsutvikling. Det har derfor vært viktig å kjempe for å beholde avtalen vi fikk aksept for i 2022, mens LO/YS har argumentert med at Unio er usolidariske. Unio og Akademikerne utgjør totalt den største gruppa av statlig ansatte.

Tvungen lønnsnemd

Med bakgrunn i at det ikke var mulig å akseptere presset om å gå tilbake til en avtale, gikk altså Akademikerne og Unio ut i streik.  2.juni ble Akademikeren «tatt» i tvungen lønnsnemd, mens Utdanningsforbundet ble «tatt» den 5.juni. Årsaken var at streiken fikk alvorlige samfunnsmessige konsekvenser.

Problemet med tvungen lønnsnemnd er sammensetninga av lønnsnemnda. Den 6. juni sendte Unio brev til regjeringen der man ba om en nøytral lønnsnemd.

Unio skrev blant annet: «Rikslønnsnemdas behandling av saker er basert på tillit, uavhengighet, og nøytralitet. Derfor bør Rikslønnsnemda sammensettes uten LO Stat leder og statens personaldirektør Lønnsnemdsloven åpner for en slik løsning.»

Vi opplevde og opplever at streiken ble sterkt politisert, og at LO-leder Peggy Følsvik gikk hardt ut og kritiserte oss for å være usolidariske fordi vi ville ha to avtaler. Støre-regjeringen signaliserte tidlig at man var best tjent med en avtale, samtidig som det nettopp var sittende regjering som aksepterte et skifte av avtale i 2022.

Saken ble tatt opp i fylkesstyremøtet i juni. Artikkelen er skrevet av Renate Karin Nordnes, kontaktperson for UH, og Karina Vertot, fylkesstyremedlem i Nordland.