Rikslønnsnemnda kom fredag med sin kjennelse i tvistesaken mellom Utdanningsforbundet, samt Lektorlaget og Skolenes Landsforbund, og KS. Konklusjonen ble stikk i strid det Utdanningsforbundet argumenterte for, og nemnda landet i stedet på det arbeidsgiver KS hadde prosedert på:

En senest mulig virkningsdato, lærerstreikens slutt den 27. september. Med andre ord, et verst mulig utfall for landets organiserte lærere i skoler og barnehager.

Steffen Handal er ikke overrasket, men svært skuffet over utfallet.

– Dette er et stort tap for skolen, og en fallitterklæring fra KS og landets politikere. Arbeidsgiverorganisasjonen KS svikter igjen den største yrkesgruppen i kommunal sektor, sier Utdanningsforbundets leder.

– Lærerne hadde i utgangspunktet vært lønnstapere fem år på rad. Tilbudet som ble presentert i meklingen i fjor ville gitt lærerne en betydelig reallønnsnedgang og langt bak nær alle andre i fjor. Det var helt umulig å akseptere. KS presset frem lærerstreiken, de spekulerte i tvungen lønnsnemnd og sparer med nemndas kjennelse nå over 850 millioner kroner.
 
Verst av alt er likevel at med dagens kjennelse sakker lærerne nå ytterligere akterut.

– Når virkningstidspunktet settes til streikens avslutningsdato betyr det at våre medlemmer går glipp av ytterligere fem måneder de skulle hatt av fjorårets lønnsvekst.

Les også: Dette betyr nemndas kjennelse for deg

– Ytterligere bensin på bålet

Utdanningsforbundets leder mener at KS på den måten er med på å eskalere konflikten som har vokst frem over flere år mellom KS og lærerprofesjonen.

– Vi kunne fått et helt annet utfall i nemnda dersom KS hadde ønsket dette. Under streiken tilbød de oss en langt tidligere virkningsdato. Men: I nemnda valgte de i stedet å argumentere for en virkningsdato fra streikens slutt, noe som betyr at våre medlemmer taper tusenvis av kroner.

– Etter lærestreiken sa KS’ forhandlingsleder Tor Arne Gangsø at «Nå må partene se framover og bygge opp gjensidig tillit.» Da er det forstemmende å se at de i nemnda går inn for å straffe barnehagelærerne og lærerne enda mer. Det er alt annet enn tillitsvekkende, og oppleves som en provokasjon, sier Handal.

Utdanningsforbundets leder tror utfallet kan bli dramatisk.

– Lærerne elsker yrket sitt, men sinnet og frustrasjonen mot KS er voldsomt. Mange lærere har de siste par årene søkt andre jobber. For noen vil dette kunne være dråpen som får begeret til å renne over. Jeg tror det kan komme mange og sterke reaksjoner i tiden fremover. Dersom dette bidrar til å forsterke lærermangelen, vil det ha store konsekvenser for elevene og deres undervisning. KS kan gjennom sine handlinger bidra til at flere lærere slutter og at de erstattes av folk uten lærerutdanning.

Handal vil kalle inn sentralstyret i forbundet til et ekstraordinært møte for å drøfte situasjonen etter nemnda og vurdere hvordan forbundet nå skal forholde seg i perioden frem til mellomoppgjøret.

– Selvsagt kan KS sin opptreden i Rikslønnsnemnda få følger for samarbeidet mellom Utdanningsforbundet og KS sentralt, sier han.

Forstår rasende barnehagelærere

Og det er ikke bare skolelærerne som har grunn til å være forbannet og kan komme til å reagere, påpeker Handal.

– Barnehagelærerne har spesiell grunn til å være i harnisk. De straffes på lik linje med skolelærerne, selv om det ikke var en eneste kommunal barnehagelærer som var i streik.

– Vi var veldig opptatt av å skjerme de yngste barna under fjorårets streik, men likevel ser vi at KS argumenterer for og får gjennomslag for at barnehagelærerne skal gå glipp av nesten halvparten av fjorårets lønnsøkning. Det er totalt urimelig og at de reagerer kraftig mot KS forstår jeg svært godt, sier Handal.

Les mer om tariffområdet KS

– Skjer på den rødgrønne regjeringens vakt

Samtidig understreker Utdanningsforbundets leder at det ikke bare er KS som har ansvaret for det som nå skjer. Landets politikere, lokale som nasjonale, har ikke tatt ansvar for den pågående lærerkrisen, minner han om. Det kreves mer enn programformuleringer fra ansvarlige politikere. De må handle.

– Dette skjer på den rødgrønne regjeringens vakt. I Hurdalsplattformen heter det at «Regjeringa vil møte den varsla lærarmangelen med ei brei satsing på å rekruttere, utdanne og behalde fleire kvalifiserte lærarar».

– Det er en offensiv og positiv formulering, men tiltakene for å rekruttere, utdanne og beholde er jo fraværende! Vi ser ikke spor av disse ambisjonene, og resultatet er at færre og færre barn og unge blir møtt av en lærerutdannet lærer når de kommer inn i klasserommene. KS-styret består også av et rødgrønt flertall. Det rødgrønne hovedstyret i KS vedtok sine prioriteringer i fjorårets lønnsoppgjør, stikk i strid med deres egne programformuleringer, sier Handal.

Les også: Spørsmål og svar om Rikslønnsnemndas kjennelse

Mener Rikslønnsnemndas rolle må studeres

Utdanningsforbundets leder levner ikke Rikslønnsnemnda, som nok en gang havnet på arbeidsgivers side, mye ære.

– I realiteten så kan arbeidsgiver lene seg tilbake, og vente på at enhver streik i offentlig sektor blir avblåst gjennom tvungen lønnsnemnd og at de får sine krav igjennom i nemnda.

– Da er streikeretten begrenset, noe som bør bekymre mange også langt utenfor våre egne rekker. Dette må endres, slik kan det ikke fortsette.

Handal forventer at det utvalget som regjeringen har satt ned for å se på frontfagsmodellen og den gruppa som skal se på bruken av tvungen lønnsnemnd foreslår endringer.

– Slik systemet fungerer nå, er det en evig runddans. Fra rammen anslås, til forhandlinger som i liten grad blir reelle, til en streik som blir stoppet av tvungen lønnsnemnd, til behandling i Rikslønnsnemnda som alltid gir arbeidsgiver medhold. Ringen er sluttet og vi står på stedet hvil.

– Gir oss ikke

Handal forsikrer medlemmene, politikerne og KS om at Utdanningsforbundet nå skal snu hver stein for å se hva som kan gjøres for å komme videre.

– Vi gir oss ikke, og kommer til å vurdere alt vi har i verktøykassa. Vi jobber for å få endret praktiseringen av frontfagsmodellen, slik at offentlig sektor ikke blir hengende etter privat sektor når det gjelder lønn og tape konkurransen om de høyt utdannede folkene.

Samtidig ser Utdanningsforbundet etter muligheter for endringer i tariffsystemet som kan sikre en bedre lønnsutvikling for lærerne.

– Slike endringer kan bli tema i neste års hovedtariffoppgjør, varsler Handal. 

Klager regjeringens avgjørelse om tvungen lønnsnemnd inn til ILO

Selv om lærerstreiken ble stoppet av tvungen lønnsnemnd, har vi ikke mistet streikeretten, minner Handal om.

– Vi streiket i 100 dager. Og vi er klare for å streike igjen om vi må. Det finnes mange måter å streike på.

– Vi kommer dessuten til å klage regjeringens avgjørelse om tvungen lønnsnemnd inn til ILO, som er den internasjonale arbeidsretten. Vi mener regjeringen ikke hadde godt nok grunnlag til å gå inn med tvungen lønnsnemnd og vil gjerne ha dette vurdert av en uavhengig part. Svaret vi får der kan få betydning for senere oppgjør.

Du vil finne svar på mange av de spørsmålene du måtte ha til nemndas kjennelse i vår faktasak og vår Q&A. Les disse sakene om det er noe du lurer på! Om du ikke finner svar på ditt/dine spørsmål her, kan du sende mail til denne adressen ([email protected]), og vi skal forsøke å hjelpe deg etter beste evne. 

Rikslønnsnemndas kjennelse kan du lese her (sak 3/23) (ekstern side) 

Oppdatering 17. februar klokken 10.14: Det sto opprinnelig i saken at "Tilbudet som ble presentert i meklingen i fjor ville gitt lærerne en lønnsvekst på 2,7 prosent...". 2,7 prosent ble fjernet da dette var den gjennomsnittlige veksten i månedsfortjenesten i 2022, og således kunne misforstås.