Faktaark 2012:07. Til barnas beste – ny lovgivning om barnehagene (pdf)

Barnehagelovutvalget leverte sin innstilling til ny barnehagelov, NOU 2012: 1 «Til barnas beste. Ny lovgivning om barnehagene», 16. januar 2012. Utvalget, som ble oppnevnt i juni 2010, har vært ledet av Kjell Erik Øie, programdirektør i Plan Norge. Utdanningsforbundet var representert i utvalgsarbeidet sammen med 12 andre medlemmer med ulik tilknytning til barnehagesektoren. Innstillingen fra utvalget er sendt på høring med svarfrist 4. mai. Dette faktaarket presenterer de viktigste endringene i utvalgets forslag.

Mandat og hovedperspektiver

Utvalget har hatt som oppgave å vurdere gjeldende barnehagelov med forskrifter som styringsverktøy for en rammefinansiert barnehagesektor, og å foreslå eventuelle nødvendige endringer i regelverket. Dette behovet skyldes de omfattende endringene i barnehagesektoren de siste årene, og fordi undersøkelser viser at det er store variasjoner i barnehagetilbudet landet sett under ett. For å sikre at styringsverktøyet er godt nok tilpasset dagens og framtidens barnehagesektor, har utvalget utarbeidet et fullstendig forslag til ny barnehagelov.

Kunnskapsdepartementet (KD) har bestemt seg for ikke å utarbeide lovforslag på bakgrunn av forslagene i NOU-en eller svarene fra høringsrunden. KD vil i stedet løfte lovarbeidet inn i en varslet stortingsmelding, der høringssvarene også vil være viktige. Den nye stortingsmeldingen om framtidens barnehage er ventet å foreligge vinteren 2013.

Utvalgets forslag bygger på forskning som viser sammenhengen mellom kvalitet og faktorer som et stabilt og kunnskapsrikt personale, stabile barnegrupper som ikke er for store, et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og allsidig utvikling, og godt samarbeid med foreldre. Utvalget foreslår en sterkere regulering på de områdene som de mener er særlig viktige for å sikre likeverdig og høy kvalitet. Samtidig har utvalget vært opptatt av å ivareta kommunens frihet til å utvikle gode lokale tilbud i tråd med brukernes behov. De viktigste forslagene til ny barnehagelov er som følger:

Styrking av barnas rettigheter

• Hensynet til barnets beste lovfestes gjennom ny bestemmelse.
• Ny bestemmelse om barns rett til et godt fysisk og psykososialt miljø.
• Ny bestemmelse om at barnehagen skal ha et trygt og pedagogisk forsvarlig areal ute og inne.
• Ny bestemmelse om barns rett til å tilhøre en barnegruppe, dvs. en gruppe som er stabil og med et begrenset antall barn.
• Nye bestemmelser som setter krav til barnehageeier og til kommunen som barnehagemyndighet om å ha forsvarlig system for å vurdere om loven med forskrifter etterleves.
• Barn kan regnes som treåringer fra og med det halvåret de fyller tre år (noe som har konsekvenser for størrelsen på barnegruppa).

Styrking av foreldres rettigheter

• Foreldre/foresatte skal varsles dersom barnehagen blir klar over sider ved barnehagemiljøet som kan ha negativ virkning for barnets helse og sikkerhet.
• Det innføres klageordning i tilfeller hvor det foreligger mangler ved barnehagens miljø.
• Foreldres/foresattes ønsker skal tillegges særlig vekt ved opptaket til barnehage og ved eventuelt senere ønske om bytte av barnehage.

Sterkere føringer for kommunen som barnehagemyndighet

• Ny bestemmelse som lovfester krav om et forsvarlig system knyttet til kommunens myndighetsutøvelse for å sikre barnehager med høy kvalitet som driver i samsvar med loven.
• Ved godkjenning av barnehager kan kommunen legge vekt på barnehageeiers egnethet.
• Lovfesting av krav om at kommunens skal sørge for å ha tilgang til barnehagefaglig kompetanse over barnehagenivået.
• Lovfesting av krav om å utarbeide rutiner for samarbeid og kunnskapsutveksling mellom barnehage, barnevern, helsestasjon, pedagogisk-psykologisk tjeneste og andre instanser som er relevante for å bidra til barnehagens forebyggende og helsefremmende funksjon.

Tilsyn med barnehagene

• Flertallet i utvalget foreslår at kommunen fortsetter å ha ansvar for å føre tilsyn med den enkelte barnehage. Mindretallet foreslår at det opprettes et statlig organ til denne oppgaven.
• Fylkesmannen, som har ansvar for tilsyn med kommunen, gis igjen adgang til å føre tilsyn med enkeltbarnehager i særlige tilfeller, eksempelvis dersom foreldre, foreldreråd, samarbeidsutvalg eller andre ikke finner kommunens tilsyn tilfredsstillende.

Barnehageeiers ansvar

• Lovfeste eiers ansvar for at barnehagen har riktig og nødvendig kompetanse og for å ha forpliktende system som gir personalet i barnehagen mulighet til å utvikle og vedlikeholde faglig og pedagogisk kunnskap.
• Lovfeste krav om et forsvarlig system/internkontroll i den enkelte barnehage for å etterleve barnehageloven med forskrifter.
• Barnehagens godkjente leke- og oppholdsareal inne og ute skal framgå av vedtektene.

Personalet

• Ny bestemmelse om regulering av grunnbemanningen: Flertallet foreslår et lovfestet bemanningskrav, der forholdet antall ansatte per barn er 1:3 for barn under 3 år, og 1:6 for barn over 3 år.
• Økt pedagogtetthet. Flertallet foreslår at det over tid (fra 2020) innføres et lovfestet krav om én førskolelærer per seks barn under 3 år og én per 12 barn over 3 år, tilsvarende en økning på 50 prosent.
• Flertallet foreslår at én av fem pedagoger kan ha annen pedagogisk høgskoleutdanning enn førskolelærerutdanning.
• Krav om fagarbeiderkompetanse. Flertallet foreslår at minst 25 prosent av de ansatte skal ha utdanning som barne- og ungdomsarbeidere innen 2020.
• Bestemmelsen om dispensasjon fra norm om pedagogisk bemanning og adgang til å innvilge varige dispensasjoner fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder foreslås fjernet. Det vil fortsatt være adgang til å søke om midlertidig dispensasjon.
• Krav om politiattest for ansatte skal i tillegg til seksuelle lovbrudd, også omfatte andre alvorlige lovbrudd som volds-, rans- og narkotikalovbrudd.

Andre bestemmelser

Utvalget mener at familiebarnehager fortsatt bør reguleres i barnehageloven, men foreslår å skjerpe kravene til bemanning og veiledning som gjelder for familiebarnehagene.

Utvalget mener at barn med nedsatt funksjonsevne og andre barn med særlige behov har krav på særskilt beskyttelse. Utvalget foreslår at spesialpedagogisk hjelp blir overført fra opplæringsloven til barnehageloven. Utvalget har utarbeidet konkrete forslag til saksbehandlingsregler i ny barnehagelov. For å sikre at tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne har god kvalitet, foreslår utvalget at kommunene skal være forpliktet til å ha en tilskuddsordning for tiltak som ikke dekkes inn under retten til spesialpedagogisk hjelp.

Utvalget omtaler også finansiering av private og kommunale barnehager. Utvalget foreslår at det fra samme dato som full likeverdig finansiering inntrer, blir tatt inn en paragraf i loven om at ansatte i ikke-kommunale barnehager har rett til lønns- og arbeidsvilkår som likeverdige med vilkårene for ansatte i kommunale barnehager.

Utdanningsforbundet mener

Utdanningsforbundet støtter forslagene om lovfestet bemanningsnorm og økt pedagognorm på 50 prosent. Vi mener imidlertid at pedagognormen skal gjelde førskolelærerutdanning eller likeverdig pedagogisk høgskoleutdanning med videreutdanning i barnehagepedagogikk, og støtter derfor ikke forsalget om at én av fem pedagoger kan ha annen pedagogisk utdanning på høgskolenivå. Vi støtter også forslaget om at minst 25 prosent av de ansatte skal ha utdanning som barne- og ungdomsarbeidere. Vi mener imidlertid at ambisjonene om at kompetansekrav ikke skal være innfridd før i 2020 er for lav. Etter vårt syn haster det å få på plass en høyere pedagognorm.

Vi mener at maksimal størrelse på barnegruppen må lovfestes og at det i maksimalgrensen tas hensyn til barnas alder og funksjonsnivå. Utdanningsforbundet vil skjerpe kravet om barnehagefaglig kompetanse over barnehagenivå. Vi er ikke fornøyd med at det fortsatt vil være mulig å gi midlertidige dispensasjoner fra utdanningskravet for styrere og pedagogiske ledere. En lovfestet dispensasjonsrett undergraver barnehagens viktige rolle i samfunnet.

Det er uheldig at det fortsatt er åpning for at styrerressursen kan deles mellom flere barnehager. Kvaliteten i barnehagen er avhengig av tydelig og nærværende ledelse. Utdanningsforbundet er sterkt kritisk til at kommunen, som også i mange tilfeller er eier, fortsatt er foreslått å skulle føre tilsyn med barnehagene. Ved at kommunen både er eier av barnehager og har ansvar for finansiering av alle barnehagene i kommunen, vil det både prinsipielt og i enkeltsaker oppstå diskusjoner om habilitet knyttet til myndighetsoppgaven. Vi mener at fylkesmennene bør ha ansvaret med å føre tilsyn med barnehagene.