Utdanningsforbundet registrerer at valgkampen er i gang, og flere parti har vært ute med lovnader om fokus på oppvekstsektoren. Vi har over flere år jobbet målrettet for å synliggjøre utfordringene våre lærere i skole, barnehage og støttesytemene opplever i Kristiansund, blant annet:

• - Bemanning på et minimum
• - Utfordringer med å rekruttere å beholde lærere og ledere
• - Høyt sykefravær
• - Vakanser
• - Manglende læremidler og utstyr

Til valgkampen fra Utdanningsforbundet:

Mål 1: Flere barnehagelærere og økt bemanning!

Mindretallet av de ansatte i barnehagene er utdannede barnehagelærere. Forskning sier at barnehagelærerne er garantisten for en barnehage der alle barn får mulighet til å inngå i et inkluderende fellesskap preget av lek, vennskap og meningsfulle aktiviteter. Målet må være minst én ekstra barnehagelærer i alle barnehagene og en styrket barnehagelærernorm. Det vil gi våre barn mer kompetanse og økt tilstedværelse.

Dette er spesielt viktig i Kristiansund med de levekårsutfordringene vi har. Tidlig innsats bidrar til å hindre utenforskap og større faglige utfordringer senere i utdanningsløpet.

Mål 2: Lærerutdannede lærere til alle elever!

Alle elever har lik rett til en lærerutdannet lærer som gir dem det beste faglige og relasjonelle utgangspunktet for opplæringen. Budsjetten til skolen tar ikke høyde for de faktiske kostandene ved å drive en skole etter gjeldende lovverk. Ved sykdom og annet fravær er det økende andel ufaglærte som blir hyret inn som vikar for lærer, og det er de sårbare barn og unge som må lide for dette – de som har behov for de mest kvalifiserte.

Er det dette våre folkevalgte kaller å sats på oppvekst?

Lærekrisen er høyst reell – også for byen vår. Siste tall tilsendt fra SSB viser at det er i overkant 20% av lærerne (66 av 323) som ikke har lærerutdanning. For de vidergående skolene i fylket blir 23% av lærerårsverken utført av ansatte uten lærerutdanning.

I diskusjoner rundt GSI-tall og SSB-statistikk og andelen uten lærerutdanning i skoler, er det viktig å skille mellom hva som er planlagt (GSI) versus faktisk ressursbruk (SSB) (Fakta om grunnskolen (udir.no)).

I dagens situasjon med alarmerende lav innsøking til lærerstudiene for både skole og barnehage, bør kommunen nøye analysere vår situasjon og hva som er våre behov for å sikre en inkluderende og likeverdig skole og barnehage for alle barn og elever. Det må lages en plan for å rekruttere og beholde lærere med lærerutdanning, som minimum må inneholde:

• - Økt lønn: Handlingsrommet som allerede finnes i avtaleverket må brukes til å heve skole – og barnehagelærernes lønnsnivå.
• - Tilbud om engangsbeløp (rekrutteringsstipend) til nye skole – og barnehagelærere for å kunne rekruttere og beholde kvalifisert lærere.
• - Det er kun konkrete og gode seniorpolitiske tiltatak som får ansatte til å stå lenger i arbeid. For noen år siden ble kommunen sin gode senioravtalen avviklet.
• - Større faglig autonomi og mer tid til å utføre alle lovpålagte oppgaver som følger av plan – og rammeverk.
• - Gi stipend til de som allerede jobber i skoler og barnehager slik at de kan fullføre en lærerutdanning.
• - Kartlegge reservestyrker i egen kommune for å finne ut hvor mange skole – og barnehagelærere som jobber utenfor sektoren, og hva som skal til for å rekruttere dem tilbake.

Nasjonalt er det mange eksempler på tiltak og vedtak for å bedre lærernes arbeidsvilkår og for å rekruttere og beholde nok lærere i skoler og barnehager, eksempelvis:

• - Kommunestyret i Årdal vedtok å øke grunnbemanningen i de seks kommunale barnehagene.
• - Ørland kommune økte grunnbemanningen i barnehagene, som førte til en reduksjon i sykefraværet på 32 prosent på ett år. 
• - Politkerne bevilget 65 millioner til økt bemanning i skoler og barnehager i Moss.
• - Politikerne i Tønsberg kommune har vedatt å be kommunedirektøren foreslå en modell for hvordan antall elever per kontaktlærer kan reduseres, for å gjøre kommunen mer attraktiv som arbeidsgiver for lærere.
• - AP, SV og Frp vil gi barnehagelærere i Tromsø masterlønn. 

Avslutningsvis må regjeringens bevilgning til skolebøker nevnes. Utdanningsforbundet er selvfølgelig glade for at dette er øremerkede midler, men 190 kroner per elev er ikke i nærheten av å dekke inn det stor etterslepet. Over flere år har de lave budsjettene ført til at det ikke har vært penger til å prioritere å kjøpe tilstrekkelig med analoge læremidler. Ligger det et genuint ønske og vilje bak våre lokale AP -og SP-politikere til å endre praksis, forventer vi at dette bare er begynnelsen Bevilgning skolebøker.

Utdanningsfornbundet ønsker våre folkevalgte et godt valg!

Utdanningsforbundet, Lærere | Valg 2023 – fra ord til handling? (tk.no)