Publisert 29.04.2023Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Spørsmål og svar om kommuneoppgjøret 2023
Lurer du på hva resultatet av lønnsforhandlingene i KS betyr for deg? Her er en samling relevante spørsmål og svar.
Hva ble resultatet i årets lønnsoppgjør?
Kommunesektoren har samlet sett fått en økonomisk ramme på 5,4 prosent. Alle med høyere utdanning får et sentralt tillegg fra 1. mai 2023 på mellom 26 300 og 43 000 kroner. Dette beløpet får den enkelte på toppen av sin inntekt. Ny garantilønn justeres tilsvarende. Se ny lønnstabell for å finne ut hvilket tillegg du får.
Alle ledere som hovedsakelig får sin lønn gjennom sentrale forhandlinger (kapittel 4) får et generelt prosentvis tillegg på 5,7 prosent av den grunnlønna de hadde per 30. april 2023. Tillegget gis fra 1. mai 2023.
Det er ikke avsatt midler til lokale forhandlinger i år.
Hvorfor valgte Unio kommune å akseptere dette tilbudet fra KS?
Vi krevde reallønnsvekst, at oppgjøret skulle ligge over frontfaget og en prioritering av de med lengst utdanning og lang ansiennitet. Alle disse tre kravene har vi fått gjennomslag for.
Dermed kunne Unio kommune akseptere årets mellomoppgjør i kommuneoppgjøret.
Er dette et godt resultat for Unios medlemmer?
Vi mener at dette er et tilfredsstillende resultat for Unios medlemsgrupper. Vi vil med dette få økt kjøpekraft, og vi har samlet sett fått mer enn det som ble avtalt i privat sektor, det såkalte frontfaget.
Der frontfaget hadde en samlet ramme på 5,2 prosent, har kommunesektoren (kapittel 4) fått en ramme på 5,4 prosent.
Er ramma på 5,4 prosent det samme som lønnstillegg?
Totalramma i årets oppgjør er 5,4 prosent for kommunesektoren. Ramma er ikke det samme som lønnstillegg. I ramma inngår også overheng og glidning.
Overheng er, enkelt forklart, lønnsøkning man forhandlet fram et år, som går av lønnsbudsjettet (ramma) for året etter. Altså ettervirkninger av forrige års tariffoppgjør.
Lønnsglidning er de lønnstilleggene som i hovedsak kommer av ulike former for lokal lønnsdannelse, for eksempel lønnstillegg gitt ved tilsetting, ansiennitetsopprykk og så videre.
Hvordan kommer lærerne ut i dette oppgjøret?
Lærere med tre års utdanning og adjunkter får et lønnstillegg på mellom 26.300 og 33.000 kroner.
Lærere og lektorer med mer enn fire års utdanning får et lønnstillegg på mellom 28.300 og 43.000 kroner.
Vi fikk innfridd kravet om en prioritering av lærere i skolen med mer enn fire års utdanning i dette oppgjøret. Dette har vært viktig for Unio, siden ansatte i kommunene, og spesielt lærerne med mer enn fire års utdanning, har kommet dårligere ut enn ansatte i industrien.
Hvordan kommer barnehagelærerne ut?
Vi la vekt på reallønnsvekst for våre medlemsgrupper i våre krav i år. Dersom den forventede prisveksten slår til vil våre medlemmer, også barnehagelærerne, få et godt lønnstillegg. De får et tillegg på mellom 26.300 og 31.200 kroner.
Barnehagelærerne har hatt en god lønnsutvikling over flere år, men vi mener fortsatt at lønnsnivået må bli bedre.
Hva med lederne?
Alle ledere som hovedsakelig får lønnen sin gjennom sentrale forhandlinger (kapittel 4) får et generelt prosentvis tillegg på 5,7 prosent av den grunnlønna de hadde per 30. april 2023.
Skoleledere og styrere i kapittel 3 og 5 omfattes ikke av disse sentrale lønnsforhandlingene. For disse forhandles lønna lokalt.
Er det avtalt noe for neste år?
Det er avtalt at en andel av potten i hovedoppgjøret i 2024 skal gå til lokale forhandlinger. Størrelsen på denne potten er ikke avtalt.
Skal vi stemme over dette?
Nei, det er ikke uravstemning i et mellomoppgjør. Sentralstyret i Utdanningsforbundet har akseptert avtalen.