Tirsdag ble partene, Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet, Norsk Lektorlag og KS, enige om å prolongere, altså forlenge, den eksisterende arbeidstidsavtalen i skoleverket, SFS 2213. Dette er en særavtale for lærernes arbeidstid som forhandles direkte med KS. Den gjelder for alle kommuner i landet unntatt Oslo.

Utdanningsforbundets forhandlingsleder Aina Skjefstad Andersen ser muligheter i protokollteksten partene har fremforhandlet.

– Vi hadde selvfølgelig håpet på gjennomslag for våre krav. Når det ikke lykkes, var det viktig for oss å få på plass formuleringer i protokollen som har betydning for arbeidshverdagen til våre medlemmer. Her har vi fått gjennomslag, påpeker Skjefstad Andersen.

– Blant annet er partene enige om at det er behov for å klargjøre hvilke oppgaver lærerprofesjonen skal utføre og hvilke oppgaver andre yrkesgrupper må utføre i skolen. Dette er en viktig erkjennelse.

Slik ser avtalen ut (fornyet med to år): SFS 2213 Arbeidstid skole

Protokoll: Her kan du se lese hele protokollteksten

Utdanningsforbundets tre krav

Utdanningsforbundet gikk inn i forhandlingene med tre krav:

1. At begrepet «annet elevrettet arbeid» skulle endres eller fjernes i SFS 2213 – da altfor mange oppgaver som tilhører andre yrkesgrupper ofte tilfaller lærere.

2. Redusert årsramme for lærerne i videregående med 28 elever eller flere elever i klassen.

3. Bedre livsfasetiltak, tiltak for å sikre en god inngang og utgang av yrket.

– Selv om vi ikke fikk dette inn i avtalen, er vi fornøyde med at det er kommet viktige formuleringer i protokollen som kan forbedre arbeidsdagen for våre medlemmer, sier Skjefstad Andersen.

«Særskilt vurdering» av store klasser

Formuleringen «Tidsressurspotten skal brukes til å redusere undervisningen til lærere med byrdefull undervisningssituasjon. Lærere med store klasser bør vurderes særskilt i denne sammenheng» er kommet inn i protokollen.

– Denne formuleringen er spesielt viktig for våre medlemmer med store klasser, understreker Skjefstad Andersen.

Nå oppfordrer hun tillitsvalgte til å sette seg grundig inn i protokollen som følger med SFS 2213.

– Det er viktig at våre tillitsvalgte bruker protokollen aktivt lokalt, både i diskusjoner i profesjonsfelleskapet, i klubben og i dialogen med lokale arbeidsgivere.

– Vi har også fått nedfelt noen viktige prinsipper knyttet til bruken av såkalt «teknisk undertid». Dette har lenge vært en utfordring for mange lærere i videregående opplæring, påpeker forhandlingslederen.

Presisering av lederlønn

For skoleledere er partene blitt enige om at de skal ha en grunnlønn som avspeiler kompleksitet, oppgaver og ansvar lagt til protokollen.

– Dette er en viktig anerkjennelse av kompleksiteten som ligger i lederrollen, avslutter Skjefstad Andersen