Som enkeltarbeidstaker står du alene i forholdet til arbeidsgiver. Dette er en sårbar situasjon siden du er avhengig av jobben som arbeidsgiver tilbyr deg.

Arbeidsgivers styringsrett

Arbeidsgiver har rett til å ansette, å lede, fordele og kontrollere arbeid, og å avslutte ansettelsesforhold. Dette omtales som arbeidsgivers styringsrett, og den er grunnleggende i arbeidslivet.

Arbeidsgivers styringsrett blir begrenset av både lover og avtaler. I praksis kan arbeidsgiver bevisst eller ubevisst overse lovene dersom det ikke er noen som har kompetanse, kapasitet og mulighet til å si fra om bruddene.

Tillitsvalgte på arbeidsplassen kan gi bistand i saker som angår arbeidsforholdet ditt

Utdanningsforbundets tillitsvalgte har grundig opplæring og har et stort apparat i ryggen. Den tillitsvalgte, sammen med resten av Utdanningsforbundet, har kompetanse til å vurdere eventuelle overtredelser, kapasitet til å undersøke og sammen med deg ta en eventuell kamp. Sammen har man bedre mulighet til å si fra og eventuelt gjøre noe dersom arbeidsgiver gjør noe denne ikke har rett til. Den enkelte arbeidstaker har uansett ansvar for sitt forhold til arbeidsgiver, men som organisert har du en klubb og en tillitsvalgt rundt deg.

Tariffavtaler

På de fleste arbeidsplasser hvor Utdanningsforbundet har medlemmer, har vi inngått avtaler med arbeidsgiver. Det er en grunnleggende målsetting for Utdanningsforbundet å sikre at alle medlemmer er omfattet av tariff- og pensjonsavtaler. Slike avtaler er viktig både for arbeidstaker og arbeidsgiver, blant annet ved å bringe stabilitet og forutsigbarhet. De er videre også viktige av følgende grunner:

• For arbeidstakere vil avtalene sikre rettferdig avlønning innad i kollegiet. Avtalene vil med andre ord forhindre både positiv og negativ forskjellsbehandling.
• For arbeidsgiver vil avtalene kunne forbedre arbeidsmiljøet og øke produktiviteten. Avtalene sikrer også at arbeidsgiver ikke trenger å kontinuerlig forhandle individuelle avtaler, slik at man heller kan fokusere på det faglige arbeidet.

Det er vanlig at en tariffavtale varer i to år, men det er årlige justeringsforhandlinger av lønn for at denne skal følge endringer ellers i samfunnet.

Tariffavtalene er inngått mellom arbeidsgiver og Utdanningsforbundet. Det er opp til arbeidsgiver å bestemme om betingelsene skal gjelde også for andre ansatte.

Avtalene er juridisk bindene for begge parter. Den tillitsvalgte har gjennom opplæringen fått god kompetanse til å vurdere om en tariffavtale blir brutt. Dersom den tillitsvalgte og arbeidsgiver er uenige om hvorvidt en avtale blir brutt, vil saken tas til rettsvesenet av Utdanningsforbundet.

Streik

Streik er kun en siste utvei. Dette fordi dette er et sterkt kampmiddel med vidtrekkende konsekvenser, ofte langt ut over arbeidsplassen. Når vi streiker i Utdanningsforbundet vil både barna, elevene og studentene, og også de to førstnevntes foreldre, rammes som ”uskyldige tredjeparter”.

Fordi streikevåpenet er så kraftig er retten til å streike blitt begrenset gjennom avtaleverket. Det er i henhold til disse ikke lov å streike utenom forhandlinger. Dette omtales som ”fredsplikt”. Denne fredsplikten skaper forutsigbarhet for arbeidsgiver, oss som arbeidstakere og den uskyldige tredjeparten. Ved (re)forhandling av avtalene kan vi imidlertid streike i ytterste konsekvens. Det vil først skje etter flere omganger med forhandlinger partene mellom og mekling ved hjelp av utenforstående tredjepart.

Dersom ikke mekleren heller klarer å skissere en (ny) avtale partene kan enes om, kan vi velge å streike. Ofte vil det gjøres ut fra en vurdering fra vår side om at kravene fra arbeidsgiver har langvarige negative konsekvenser for den uskyldige tredjeparten. For eksempel om lærere ikke får den tiden og anerkjennelsen de trenger for å gi god undervisning, vil ikke barna, elevene og studentene får den gode undervisningen de har krav på. På den måten kan vi rettferdiggjøre at tredjeparten også rammes av streiken.