Rektorer står i en kompleks samfunnskontrakt, der autonomi og tillit krever høye faglige og etiske standarder. Mange opplever handlingsrommet sitt som trangt eller uavklart på grunn av høye og motstridende forventninger.
Det er velkjent at rektorer møter motstridende forventinger og må håndtere komplekse etiske dilemmaer i sitt arbeid. Men hvordan opplever de dette selv og hvilke strategier bruker de i møte med etiske utfordringer?
Fagforeningsarbeid er på sitt beste når det blir understøttet av forskningsbasert kunnskap. I 2024 vedtok Education International, European Trade Union Committee for Education og Utdanningsforbundet hver sine forskningspolitiske dokumenter.
I 2024 er det 25 år siden Bolognaprosessen markerte starten på en reformering av høyere utdanning i Europa. Norge er aktivt med, og det norske systemet for kvalitetssikring av høyere utdanning bygger i all hovedsak på samarbeidet i Bolognaprosessen.
Forskningsetikk er sentralt for tillit til forskningen. God forskningsetisk praksis skal bidra til at forskning foregår i tråd med samfunnets forventninger og krav, og til økt tillit til forskningsresultatet, enkeltforskere og forskersamfunnet.
«Målrettede samfunnsoppdrag» ble introdusert som et nytt virkemiddel i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Hva innebærer det?
Hvordan kan man innrette skolen slik at den bedre ivaretar behovene til de yngste elevene?
Høsten 2020 tok skolene i bruk de første nye læreplanene. Utviklingen av nye læreplaner, og innføringen av dem i skolen, kalles fagfornyelsen. Parallelt blir det gjennomført en evaluering av arbeidet med å utvikle læreplanene og hvordan de vil virke i skolen.
Lærerstudenter ser fram til yrkesstarten med forventning og spenning. De føler seg godt forberedt til å undervise, men mange er usikre på om de i tilstrekkelig grad er rustet for bredden og kompleksiteten i utfordringene de forventer å møte i skolen.
Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er et av de viktigste strategiske virkemidlene i kunnskapspolitikken.
Å få flere barnehagelærere med mastergrad i barnehagen er ønsket av nesten alle. Samtidig gjøres det svært lite for å rekruttere, beholde og nyttiggjøre seg kompetansen til barnehagelærere som har mastergrad.
Hvordan kan profesjonsfelleskapene jobbe for at elevene skal oppleve fagfornyelsens intensjoner? Og hvordan kan man samtidig styrke profesjonsfelleskapene?
