- Startside
- Lærerhverdagen
- Fagnettverk i norsk, naturfag og kroppsøving
- Fagnettverk i norsk
- 7 tips for å få lesegleden tilbake i klasserommet
7 tips for å få lesegleden tilbake i klasserommet
Hvordan få tilbake lesegleden i klasserommet? Fagnettverket i norsk har laget sju tips til hvordan du kan få det til. Tipsene finner du både på nettsiden og som en nedlastbar plakat på bokmål, nynorsk og nord-samisk.
Tekst Utdanningsforbundets fagnettverk i norsk
Publisert 20.11.2024
Tekst Utdanningsforbundets fagnettverk i norsk
Publisert 20.11.2024
7 tips for å få lesegleden tilbake i klasserommet
Hvordan få tilbake lesegleden i klasserommet? Fagnettverket i norsk har laget sju tips til hvordan du kan få det til. Tipsene finner du både på nettsiden og som en nedlastbar plakat på bokmål, nynorsk og nord-samisk.
Fagnettverket i norsk har laget en plakat som inneholder sju tips om lesing. Målgruppen er i første rekke lærere, og plakaten kan for eksempel henge på lærerværelset eller på arbeidsrommet. Målet er å sette lesing på dagsorden med et positivt fortegn og å gi en daglig påminnelse om at vi bør prioritere lesing med god samvittighet.
Plakaten er tilpasset hele skoleløpet fra 1-13, og læreren vil selv kunne tilpasse innholdet i hvert tips, slik at det treffer aldersgruppen. Vi i nettverket tror at synlighet, enkelthet og prioritert lesing vil hjelpe oss å skape gode vaner for lesing.
Tipsene kan brukes hver for seg, eller sammen. Du kan bruke dem sjelden, eller ofte. Uansett kombinasjon og frekvens håper vi at synligheten vil bidra til at vi litt oftere vil sette av tid til lesing. Ikke glem at litt lesing hver dag blir mye lesing hver uke!
God lesing!
Last ned plakat på bokmål (A3):
7 tips for å få lesegleden tilbake i klasserommet (pdf)
1. Tid
Det er viktig å prioritere tid til lesing i alle fag. For å sikre at dette blir en prioritert aktivitet, bør lesing komme tydelig fram i de lokale læreplanene for fag. På den måten kan man sikre at lesing blir en integrert del av læringsprosessen i alle fag.
2. Tilgjengelighet
Elevene skal, ifølge opplæringsloven, ha tilgang til et skolebibliotek. For å vekke leselysten blant barn og unge trenger de god litteratur. Tilgangen til bøker er derfor sentral for å skape et stimulerende læringsmiljø hvor elevene kan engasjere seg.
3. Gode vaner
Vi må etablere gode vaner for lesing, både i og utenfor klasserommene. Dette kan handle om å øremerke tid på ukeplanen, finne et hyggelig sted å lese, samarbeide med hjemmene, motivere elevene og la lesing bli en naturlig del av skolehverdagen.
4. Snakk om litteratur
Det å bruke litteratur som bakteppe for gode og faglige samtaler vil kunne skape et spennende miljø som kan inspirere elevene, både faglig og sosialt. I møte med ulike tekster vil man også kunne utvikle leseglede, i tillegg til å styrke språkforståelsen.
5. Høytlesing
Høytlesing for elever kan gi rom for den gode samtalen. Bøker kan være gode samtalestartere, særlig dersom temaet er litt vanskelig å snakke om. Å lese høyt for elevene bidrar til å gi dem lik tilgang til innholdet i teksten uavhengig av ferdigheter og forutsetninger.
6. Lesestrategier
Det finnes mange måter å tilnærme seg en tekst på, og disse måtene defineres som ulike lesestrategier. Elevene har ulike ferdigheter og forkunnskaper om ulike tema, og det er derfor viktig å hjelpe dem til å mestre og forstå teksten på best mulig måte.
7. Lesende forbilder
Vi skal alle være gode forbilder når det gjelder lesing, og vi har alle et ansvar. Les når elevene leser. Vis frem ditt eget forhold til litteratur og et mangfold av tekster. Litteratur kan være en kilde til innsikt, refleksjon, glede og trøst.
Alle lærere er leselærere!
Last ned plakat på nynorsk (A3):
7 tips for å få lesegleda tilbake i klasserommet (pdf)
1. Tid
Det er viktig å prioritera tid til lesing i alle fag. For å sikre at dette blir ein prioritert aktivitet, bør lesing kome tydeleg fram i dei lokale læreplanane for fag. På den måten kan ein sikra at lesing blir ein integrert del av læringsprosessen i alle fag.
2. Tilgjengelegheit
Elevane skal, ifølgje opplæringslova, ha tilgang til eit skulebibliotek. For å vekka leselysta blant barn og unge treng dei god litteratur. Tilgangen til bøker er derfor sentral for å skapa eit stimulerande læringsmiljø kor elevane kan engasjera seg.
3. Gode vanar
Vi må etablere gode vanar for lesing, både i og utanfor klasseromma. Dette kan handle om å øyremerke tid på vekeplanen, finne ein hyggeleg stad å lese, samarbeide med heimane, motivera elevane og la lesing bli ein naturlig del av skulekvardagen.
4. Snakk om litteratur
Det å bruka litteratur som eit bakteppe for gode og faglege samtalar vil kunne skapa eit spennande miljø som kan inspirera elevane, både fagleg og sosialt. I møte med ulike tekster vil ein også kunne utvikla leseglede, i tillegg til å styrka språkforståinga.
5. Høgtlesing
Høgtlesing for elevar kan gje rom for den gode samtala. Bøker kan vere gode samtalestartarar, særleg dersom temaet er litt vanskeleg å snakke om. Å lese høgt for elevane bidreg til å gje dei lik tilgang til innhaldet i teksta, uavhengig av ferdigheiter og føresetnadar.
6. Lesestrategiar
Det finst mange måtar å nærma seg ei tekst på, og desse måtane definerast som ulike lesestrategiar. Elevane har ulike ferdigheiter og forkunnskapar om ulike tema, og det er derfor viktig å hjelpe dei til å meistre og forstå teksta på best mogleg måte.
7. Lesande førebilete
Vi skal alle vere gode førebilete når det gjeld lesing, og vi har alle eit ansvar. Les når elevane les. Vis fram ditt eige forhold til litteratur og eit mangfald av tekster. Litteratur kan vere ei kjelde til innsikt, refleksjon, glede og trøyst.
Alle lærarar er leselærarar!
Dárogiela Fágafierpmádat lea ráhkadan plakáhta mas leat čieža lohkanrávvaga. Ulbmiljoavkun lea vuosttažettiin oahpaheaddjit, ja plakáhtta sáhttá ovdamearkka dihte heŋgejuvvot oahpaheaddjelatnjii dahje bargolatnjii. Ulbmilin lea loktet lohkama positiivvalaš beliid ja beaivválaččat muittuhit ahte mii buriin oamedovdduin berret vuoruhit lohkama.
Plakáhtta lea heivehuvvon olles skuvlamannolahkii 1-13, ja oahpaheaddji sáhttá ieš heivehit juohke rávvaga sisdoalu nu ahte dat heive ahkejovkui. Min fágafierpmádat jáhkká ahte oinnolaš movttiidahttin, álkis lohkan ja lohkama vuoruheapmi sáhttá ásahit ja ovddidit buriid lohkandábiid.
Sáhtát ieš válljet guđiid rávvagiid čuovvulat, muhtimiid dahje dahje visot. Don sáhtát daid atnit muhtomin dahje dávjá. Movt dál vállježat dahkat, ja man dávjá, de sávvat mii ahte go rávvagat leat oidnosis, de movttiidahttá dat lohkamii vuoruhit áiggi veahá dávjjit. Muitte ahte veahá lohkan juohke beaivve gárta olu lohkamiin juohke vahkkus!
Hávskes lohkan!
7 rávvaga dasa movt boktit lohkanmiela luohkkálanjas (pdf)
1. Áigi
Lea deaŧalaš vuoruhit áiggi lohkamii buot fágain. Sihkkarastin dihte ahte lohkan vuoruhuvvo, berre lohkan leat čielga vuoruheapmi fágaid báikkálaš oahppoplánain. Dainna lágiin sihkkarastojuvvo ahte lohkan siskkilduvvo buot fágaid oahppanprosessii.
2. Olámuttos
Oahpahuslága mielde galgá ohppiide fállojuvvot skuvlagirjerájus. Oahppit dárbbašit buori girjjálašvuođa mii boktá sin lohkanmovtta. Danne lea deaŧalaš ahte sidjiide leat girjjit fállun, vai vuođđuduvvo buorre oahppanbiras mii boktá sin beroštumi.
3. Buorit dábit
Mii fertet ásahit buriid lohkandábiid, sihke skuvllas ja muđui. Dan sáhttá dahkat ovdamearkka dihte dainna lágiin ahte vahkkoplánas várrejuvvo áigi, gávdnat saji gos lea vuogas lohkat, ovttasbargat ruovttuiguin, movttiidahttit ohppiid ja bidjat lohkama lunddolaš oassin skuvlabeaivvis.
4. Ságastallet girjjálašvuođa birra!
Buorit ja fágalaš ságastallamat girjjálašvuođa birra sáhttet vuođđudit miellagiddevaš vuoiŋŋa, mii movttiidahttá ja ovddida ohppiid sihke fágalaččat ja sosiálalaččat. Oahpásmuvvan iešguđetlágan teavsttaide sáhttá maiddái movttiidahttit lohkanmovtta, lassin dasa go dat nanne giellaipmárdusa.
5. Jitnosit lohkan
Jitnosit lohkan ohppiide sáhttá boktit buriid ságastallamiid. Girjjit sáhttet leat buorit ságastallanfáddán, erenoamážit áššiin maid birra soaitá leat váttis hupmat. Go jitnosit logat ohppiide, de ožžot buohkat seamma sisdoalu ja vásáhusa, beroškeahttá ohppiid iežaset lohkanmáhtus ja eará eavttuin.
6. Lohkanstrategiijat
Leat iešguđetlágan vuogit vuodjut teavsttaide, ja dát vuogit gohčoduvvojit lohkanstrategiijan. Ohppiin leat iešguđetlágan gálggat ja ovdagihtii máhttu iešguđetge fáttáin, ja danne lea deaŧalaš veahkehit sin fáhtet teavstta sisdoalu ja ipmirdit dan buoremus lági mielde.
7. Lohkalas ovdagovat
Mii galgat buohkat leat buorit ovdagovat lohkama dáfus, ja mis lea buohkain ovddasvástádus. Loga go oahppit lohket. Čájet iežat beroštumi girjjálašvuhtii ja oahpásnuhte ohppiid teakstariggodagaide. Girjjálašvuohta sáhttá leat stuorát áddejumi, ipmárdusa, ilu ja jeđđehusa gáldun.
Buot oahpaheaddjit leat lohkanoahpaheaddjit!
Nysgjerrig på fagnettverket?
Les mer om Utdanningsforbundets fagnettverk i norsk og kom med innspill til medlemmene:
Utdanningsforbundets fagnettverk i norsk
Vi har fagnettverk i flere fag: Fagnettverk i norsk, naturfag og kroppsøving