Mange av de private barnehagene har høyere pensjonsutgifter enn pensjonstilskuddet fra staten. Offisielt skal de kunne få om ekstra tilskudd, men i praksis får de fleste avslag på søknadene. Det medfører stram økonomi og mindre penger til bemanning og annet som kommer barn og ansatte til gode. Vi mener at det finnes rom for at Bergen kommune dekker mer av pensjonskostnadene.

En kortere utgave var på trykk i BA 17.3.23, følg link https://eavis.ba.no/titles/ba_no/987/publications/7263/articles/1787513/25/2.

Åpent brev til Byråd for barnehager, Linn Katrin Pilskog

I Bergen kommune har det vært private barnehager i minst 76 år, for Stiftelsen Husmødrenes Barnehager ble stiftet i 1947, altså lenge før barnehageforliket i 2003. Private barnehager er derfor en viktig og stor del av barnehagetilbudet som kommunen har ansvar for. Det har vært mange endringer i sektoren gjennom tidene, både når det gjelder innholdet i barnehagen og i det som har med eierskap og finansiering å gjøre. Jeg skal prøve å skrive noe tydelig og enkelt om pensjon og finansiering, for akkurat nå er det mange, særlig små, ideelle og enkeltstående som sliter.

Alle private barnehager får 10 % pensjonstilskudd, og de enkeltstående og ideelle fikk 12% 2022 og får 11% i år. For mange barnehager er det tilstrekkelig, og for barnehager med enten en dårlig pensjonsavtale eller veldig unge ansatte med lite utdanning og kort ansiennitet vil det være alt for mye. Men for noen barnehager, og særlig de som har vært lenge, vil dette være alt for lite.

Kunnskapsminister Tonje Brenna har slått fast at det skal være enkelt å søke kommunene om å få dekket pensjonsutgifter over hhv 10 og 12 %. Men det er 2 betingelser knyttet til det. Det ene er at pensjonsavtalen må være inngått før 1.1.2019. Veldig mange av de private barnehagene i Bergen er med i PBL og tilknyttet PBL sin barnehagepensjon som trådte i kraft i 2020 og Bergen kommune mener derfor at PBL- barnehager «ikke fyller kriteriene for å kunne søke om ekstra tilskudd til pensjonsutgifter fordi pensjonsavtalen er for ny», som det står i avslagsbrev, selv om PBL mener at avtalen ble inngått i 2018.

Uavhengig av når den avtalen ble inngått, er det ikke først og fremst den nåværende pensjonsavtalen som gjør at noen barnehager har veldig høye utgifter. Det er i all hovedsak gode pensjonsavtaler inngått i en tid da «alle» hadde dyre og gode avtaler, fordi barnehagene mente at ansatte i private barnehager skulle ha like gode pensjonsavtaler som offentlig ansatte. I noen barnehager går over halvparten av pensjonsutgiftene til gamle ytelsespensjoner, mens PBL- pensjonen er en hybridpensjon. Et eksempel er en ideell barnehage i Bergen som i 2022 betalte 331000 kr til PBL- pensjonen og 537000 til ytelsespensjon. Den største utgiften er altså til en avtale inngått før 2019 og den ble inngått før de kunne vite om at dagens regler skulle bli innført. 

UDIR mener det er opp til den enkelte kommune å gjøre vurdering om barnehager med PBL- avtale faller utenfor ordningen. Det betyr at Bergen kommune har et valg, men velger det som rammer hardest. De velger å se bort fra at det er de gamle barnehagene, med gamle avtaler og stabilt personale med lang ansiennitet det går mest utover, og at det er avtaler fra før 1.1.2019 som gjør at de har høye utgifter nå.

Heller ikke barnehager som har fungerende pensjonsavtale fra før 1.1.2019 er sikret ekstra tilskudd til høye pensjonsutgifter. Det begrenses nemlig av at «Kommunens plikt til å dekke barnehagens pensjonsutgifter er begrenset oppad til kommunens pensjonsutgift per heltidsstilling i egne tilsvarende barnehager». Utfordringen er at det bygger på kommunens pensjonsutgifter i regnskapet og det Bergen kommune bruker av premiefondet til å betale pensjonsutgifter med vises ikke i pensjonsutgiftene i regnskapet. Det betyr at Bergen kommune sitt pensjonstilskudd per årsverk gikk fra fra 76 715 kr i 2021 til 61 896 i 2022, selv om utgiftene i realiteten var ganske like.

En av de ideelle barnehagene i Bergen har reelle pensjonsutgifter på 96 905 kr per årsverk. Med 12% pensjonstilskudd får de dekket 69 685 av staten, men mellomlegget på vel 27 000 kr må de dekke selv. Og pga at Bergen kommune altså har regnskapsført sine utgifter til i underkant av 62 000 får ikke barnehagen noe ekstra til pensjon fra kommunen og må ta over 350 000 kr fra et annet sted. Men hvor er det stedet?

Tonje Brenna argumenterer for at midlene i premiefondet er regnskapsført som pensjonsutgifter et tidligere år og at de private barnehagene allerede har fått det som tilskudd. Det er delvis riktig, men premiefond består også av renter og avkastning. Private barnehager kunne valgt å sette pensjonspenger inn i premiefond. Men det forutsetter at de private barnehagene har hatt et overskudd de kunne sette inn der og at de har blitt opplyst om at kommunen har satt pensjonspenger inn i fondet og at det kan få konsekvenser for pensjonstilskudd i fremtiden. Inntil 2021 fikk private barnehager 13% pensjonstilskudd og det er kun få år siden det ble snakk om å kutte pensjonstilskuddet, så hvordan kunne de være forberedt på dette? For noen barnehager har det vært viktigere å bruke sine midler på barna enn på pensjonsfond, når de har hatt rom for det. Nå straffes de for å ha prioritert kvaliteten på barnehagen.

Utdanningsforbundet Bergen mener pensjonsutgifter bør dekkes krone for krone. Regjeringen må få på plass ordninger som både er forutsigbare og gir rom for kvalitet uten at noen kan berike seg på barnehagedrift og pensjonstilskudd.

Bergen kommune er lovpålagt å ha et barnehagetilbud til alle barn over 1 år. Over halvparten av de som driver dette tilbudet i Bergen er private barnehager. Vi mener at byrådet må ta ansvar for at de private barnehagene får forutsigbare økonomiske rammer og dekket pensjonsutgifter som går ut over prosentene de får dekket av pensjonstilskuddet, inntil et bedre system er på plass. Manglende finansiering går ut over barn og ansatte og de skal ikke straffes for at finansieringssystemet i sektoren må endres.

Med vennlig hilsen

Toril Kalsås, Organisasjonstillitsvalgt Utdanningsforbundet Bergen