Fellesskapet i møte med individets rettigheter

Første helgen i september ble historiens andre Bergenskonferanse gjennomført for tillitsvalgte fra hele landet.

Det ble en engasjerende og nyttig helg for de i underkant av 100 deltakerne fra Kristiansand i sør til Nordkapp i nord!

Alle nivåer i Utdanningsforbundet møter problemstillinger knyttet til individuelle rettigheter i møte med allmennpedagogikken, fellesskapet, inkludering, spesialpedagogikk og sammenhengen med et godt og trygt arbeidsmiljø for barn, elever og voksne. Vi vet at bemanning er en viktig nøkkel, men ved å samles ønsket vi også å skape noen tanker om muligheter innenfor de rammene vi har i dag.

Helgen startet fredag tidlig kveld med at professor emeritus Peder Haug snakket om utviklingen de siste 50 årene med integrering og inkludering. Etter Salamanca- erklæringen fra 1994 skjedde et skifte i hvordan vi ser på spesialundervisning. Fokuset var tidligere på det enkeltes barn særskilte behov, og er nå i større grad på vanlige skolers evne til å imøtekomme alle barn og gi dem tilfredsstillende opplæring uavhengig av barnets egenskaper, interesser, evner eller opplæringsbehov. Denne måten å tenke på medfører at barnehagene og skolene må ha en vid tilnærming til inkluderende opplæring.

Peder Haug ble etterfulgt av en interessant panelsamtale ledet av Geir Røsvoll, fylkesleder i Utdanningsforbundet Trøndelag. En samtale kan vanskelig oppsummeres i få ord, men blant det jeg sitter igjen med er viktigheten av å gå på jakt etter barnets stemme, at få barn forteller om mobbing derfor må systematisk observering til og en oppfordring til at særlig barnehagelærere legger bort serviceperspektivet og får frem profesjonsstemmen i møte med foreldre.

image50qg.png 

Lørdag startet selve konferansen med en innledning fra Bente Myrtveit, leder Utdanningsforbundet Bergen. Hun forklarte hvordan et stadig høyere rop om at inkludering og tilpasset opplæring ikke fungerer, samtidig som barna får sterkere lovfestede rettigheter gjorde at ideen til Bergenskonferansen ble til. Kan vi sammen tenke nytt og berede grunnen for ny politikk?

Vi fikk perspektiver fra ulike deler av systemet med oss i prosessen. Sentralstyremedlem Ida Hjetland snakket om at PP- tjenesten er i et krysspress mellom system og individ, der lovene både setter begrensninger til hva de kan gjøre og samtidig skaper forventninger de ikke er rigget til å innfri, mens Utdannings- og vergemålsdirektør Anne Hjermann hos Statsforvalteren Vestland viste til hvilke vurderinger de gjør i saker som angår et trygt og godt læringsmiljø i skole. Og en tendens hun løftet var om foreldre som er misfornøyde med oppfølging av rettigheter til tilrettelagt opplæring i stedet for å klage på det varsler om brudd på 9a? Jogeir Sognnæs, direktør i Etat for spesialpedagogiske tjenester i Bergen kommune, gjennomgikk hvordan lover og regler, stortingsmeldinger og kommunale strategier skaper et krysspress mellom regler og rammer fordi mulighetene begrenses økonomi og bemanning. Han trakk også frem positive historier, som nyåpningen av Tveiterås skole og han mente det i tillegg til laget rundt barnet er viktig å ha gode lag rundt lærerne og rundt lederne.

Vi fikk også noen akademiske perspektiver. Førsteamanuensis Marit Uthus fra NTNU holdt et tankevekkende innlegg om inkluderingens balansekunst.

imageaeelv.png

Hun påpekte hvordan en rommelig ordinær praksis fører til at færre barn og elever faller utenfor. Samtidig som hun fremhevet inkludering som en viktig verdi var hun opptatt av at vi må kunne snakke om både det som gjør vondt og det som gjør godt med det.

Kristian Øen fra NLA Høgskolen holdt en engasjerende innledning til en workshop som søkte å komme nærmere en felles plattform for lærere i barnehage, skole og støttesystemene.

Kristian Øen.jpg

Ett av hans viktigste poenger at vi må øve. Både på å bli bedre pedagoger, på å reflektere og på å møte utfordrende situasjoner og atferd. Han var også opptatt av å skape gode profesjonsfaglige fellesskap der det var utviklet god psykologisk trygghet til å uttrykke det man mener, komme med forslag og dele kompetanse uten å risikere negative konsekvenser.

Det siste perspektivet var fra Bergen kompetansesenter for læringsmiljø, som driver skoletilbud for barn som ikke kan følge nærskolen, utadrettete tjenester for å bistå skoler samt alternative skoleprosjekter. Rektor Linda Haukeland og tillitsvalgt Grete Bakke Persson fortalte engasjert om det de driver med og hvordan de kan være med og på å utvikle en solid rigg rundt barn på skolene og samtidig sikre høy kvalitet i segregerte tiltak. De stilte også kanskje det viktigste spørsmålet denne helgen: Vi skal alltid tenke på barnets beste- men HVILKET barn?

I løpet av helgen hadde vi to idèverksteder der deltakerne i grupper utvekslet refleksjoner og ideer til hvordan vi kan utvikle profesjonen og samarbeid på dette store og komplekse området. Blant det som ble delt handlet mye om at det må ryddes tid til refleksjon og øvelse, lære å tåle og få og gi konstruktive tilbakemeldinger, lederrollen og ressurser, PP- tjenesten bør innhente informasjon om hva barnehagen/ skolen har tenkt om tiltak før de kommer med forslag, PPT burde kunne bruke mindre tid på sakkyndige vurderinger og mer på å bistå med organisasjonsutvikling og direkte med barna og selvsagt bemanning og kompetanse.

For Utdanningsforbundet Bergen var konferanse svært nyttig og det som kom frem vil vi ta med oss i det videre arbeidet for å kunne utvikle dette feltet fra vårt ståsted.