Vi evaluerer og vurderer underveis og i ettertid. Mest sannsynlig den vanligste måten å jobbe målrettet på.

Regjeringen foreslår i disse dager å innføre en lovfestet språkvurdering i barnehagene. De skriver: «Målet er at barn skal kunne snakke og forstå norsk så godt at de kan trives og utvikle seg i lek og læring og i samvær med andre barn og med voksne. Ikke minst er det et mål at barna kan delta i og ha utbytte av ordinær opplæring når de begynner på skolen.» Dette minner om mål vi har i barnehagen, gjennom Rammeplan for barnehagen og lokale planer. I barnehagene ville vi satt opp tiltak som: De ansatte leser minst én bok hver dag, vi snakker om kroppsdeler på stellerommet, vi har språkgruppe- eller andre tiltak vi vet vil hjelpe oss å nå målet.

Regjeringen vil innføre «vurdering». Er det et tiltak? Styrker vi barnas språk ved å vurdere dem?

Det viser ikke min erfaring og heller ikke forskning. Språklæring skjer gjennom gode språkmiljøer og samtaler, i lek og gjennom sang og musikk.

Det betyr ikke at vi i barnehagene ikke vurderer barnas språk, det skjer hver dag. Det er slik vi kan tilpasse tiltakene til det enkelte barnet og vet om vi skal lese Peppa Gris, Ludde eller Vaffelhjarte, hvordan vi får dette barnet til å delta i samtale, hvordan vi kan gi språklig støtte for at barnet skal kunne leke etc.

For best mulig utvikling må barna bruke språket i lek og samtaler. Deltagelse krever trygge barn og tid i mindre grupper, og god språklig oppfølging krever ansatte som har god kompetanse på språkutvikling, særlig andrespråksutvikling. Og som har mulighet til å bruke tid med barna: tid til å leke «titt- tei» på stellerommet og til å snakke om klær i garderoben eller kan sitte ved lunsjbordet med en liten gruppe barn i 45 minutter og snakke om meitemarker.

Jeg foreslår derfor en omskriving av forslaget: «Målet er at barn skal kunne snakke og forstå norsk så godt at de kan trives og utvikle seg i lek og læring og i samvær med andre barn og med voksne. Tiltak: Bemanningsnormen styrkes i alle barnehager. Ansatte i barnehagene får kompetansehevende tiltak om språkutvikling og språkmiljøer. Barnegrupper med flere barn med norsk som andrespråk får ekstra bemanning. I alle kommuner skal det være pedagoger med videreutdanning i språk og språkutvikling tilknyttet PPT for å gi råd og veiledning.»

I motsetning til vurdering er dette tiltak som virkelig kunne styrket språkutviklingen. Da kunne flere barn med norsk som andrespråk forsert de 5- 8 årene det tar å lære andrespråk godt nok til at det er et funksjonelt skolespråk og vi kunne oppnådd regjeringens og vårt mål.

Kilder:

Voksnes samtaler med de minste barna i barnehagen er viktig for språkutviklingen (forskning.no)

Barna bruker språket mest i lek (utdanningsnytt.no)

Bruk av musikk gir bedre språkopplæring (utdanningsforskning.no)