Åpent brev til helseministeren og kunnskaps- og integreringsministeren:

Kjære Bent Høie og Guri Melby!

Tusen takk for brevet alle skoleeiere og barnehageeiere fikk av dere, datert 24.3.21. Det er hyggelig å vite at dere tenker på oss i skoler og barnehager og at dere bruker tid på å skrive et 3- siders brev til sektoren. Selv om brevet var stilet til eiere, vil vi likevel komme med noen innvendinger og innspill fra lærere i skoler og barnehager.

Det siste året har med all tydelighet vist for alle hvor viktig det er for samfunnet å holde barnehager og skoler åpne uansett smittetrykk, siden vi er så viktige for de sårbare barna og for barn og unges psykiske helse. Dette har vi lærere sagt i årevis, mens vi har kjempet mot budsjettkutt i skoler og barnehager, for lærernormer og bemanningsnorm, mot kutt i spesialundervisning og skolehelsetjenesten, og for andre tiltak og tilbud for de sårbare barna og barn og unges psykiske helse. Vi syns det er fint dere omsider har forstått det også. Siden dette beviselig ikke er nytt for oss, virker det unødvendig, og kanskje bittelitt arrogant, å bruke en side av brevet på å forklare dette?

Eiere, ledere og ansatte over det ganske land har som dere nevner gjort en formidabel innsats for å holde skoler og barnehager åpne det siste året. Omorganiseringer og nytenkning, ofte på kort varsel, har vært nødvendig og de ansatte har snudd steiner og strukket seg i alle retninger for å få det til. Å få tips og innspill kan gi nye ideer og det setter vi pris på. Dere foreslår et tiltak alle barnehager og skoler har brukt så mye som mulig det siste året, nemlig uteliv, tur og uteskole. Vi har vært mer ute, mer på tur og hatt mer uteskole enn noensinne, vi har trosset regn, vind, kulde, snø og hagl med kalde og våte barn, fordi vi vet at det er bra smittevern, selv om det ikke nødvendigvis er best for barnehagens og skolens formål. Og dette er ikke noe vi har holdt hemmelig, så at dere ikke har fått det med dere vitner om at dere verken hører eller ser oss.

Dere skriver at kommunesektoren skal få dekket sine merkostnader og at dere har oppfordret ordførere og fylkesordførere til å sørge for at midlene når helt ut til skoler og barnehager. Ut fra dette kan vi forstå at dere vet at det ikke alltid skjer. Kommune- Norge har mange utgifter og lite penger, og må prioritere. Hvis ikke potten er stor nok og vi ikke får øremerkede midler, er det ingen garanti for at pengene kommer til skoler og barnehager. Så det styrere, rektorer og eiere må forholde seg til er den økonomien de har; de kan ikke bruke penger de ikke har og ikke har en garanti for at kommer.

Derfor er det ikke så lett for en barnehage eller en skole å øke bemanningen midlertidig, som dere foreslår. Det er også slik at barn og elever skal være i mindre grupper og minst mulig blande seg med andre kohorter og avdelinger, særlig på rødt nivå. Hvilken av de gruppene tenker dere skal være med en ny og ukjent ansatt? Trygghet og gode relasjoner er grunnleggende for barn, både i skole og barnehage. Dette er ekstra viktig for de sårbare barna, og for de som står i fare for å utvikle psykiske problemer, så det er vel ikke de dere tenker skal ha ukjente, uerfarne og uutdannete ansatte i gruppen? Jeg er også litt usikker på hvilke «andre fagpersoner» dere mener står klare til å «avlaste» i barnehager og skoler? Og hva mener dere egentlig med at noen skal avlaste oss? At de skal stå og se på barna leke mens vi får pause? At de skal spille hangman med klassen mens lærerne planlegger mulig digital økt? Hvis vi hadde hatt ekstra ressurser tilgjengelig, enten i form av mennesker eller penger, tror dere virkelig ikke at vi hadde sørget for bedre bemanning for lenge siden? Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Barnehageopprøret, Foreldreutvalget for barnehager og mange enkeltpersoner fra sektoren har påpekt igjen og igjen at bedre bemanning behøves enda mer nå enn før pandemien. Hvorfor hører dere ikke?

Både skole og barnehage har lovpålagte mandater og oppgaver de skal fylle. Tross pandemien har vi en rammeplan og en læreplan som skal oppfylles. Dere påpeker at andre enn lærere kan jobbe i skole og barnehage, så lenge de får veiledning av lærer og pedagognormen er oppfylt. Hvordan henger det sammen med kravet om å skape et godt tilbud til de sårbare barna? Hvordan skal vi oppfylle mandatet vårt uten kvalifisert personale? Hvis dere virkelig var bekymret for de sårbare barna, og opptatt av at lærere og ansatte i barnehager og skoler skal gi barna et godt nok pedagogisk tilbud selv i en pandemi, kunne dere valgt å gjøre tiltak for å få lærere som ikke lenger jobber i sektoren til å komme tilbake. Bedre bemanning og bedre lønn er stikkord for det. Men vi må nok fremdeles nøye oss med klapping og påtvungne superheltkapper. For i stedet for verdsetting, underkjenner dere med dette vår verdi og vår utdannelse og sier at hvem- som- helst kan jobbe i barnehage og skole.

Et velment tips til slutt, Bent og Guri, så kanskje dere kan reparere noen av skadene dette brevet har laget i deres relasjon til ansatte i barnehager og skoler. Barnehageansatte og skoleansatte er redde og har strukket seg til bristepunktet for å gjøre jobben sin det siste året. De trenger mer enn klapping for å motivere seg til det som forhåpentligvis blir innspurten av pandemien. Dere bør derfor sørge for at de blir prioritert i vaksinekøen, får bedre bemanningsnormer og et klekkelig lønnshopp ved tariffoppgjøret til våren. Slik kan dere vise at dere virkelig verdsetter den formidable innsatsen.

Med vennlig hilsen Toril Kalsås

Organisasjonstillitsvalgt Utdanningsforbundet Bergen