Barnehageeier Knut Thomas Johansen har et innlegg på barnehage.no 12. februar hvor han nok en gang agiterer for å fjerne ordningen med betalt pause i barnehagene. Jeg mener dette er å gå i fullstendig feil retning.

For å ta det som kanskje er mest opplagt først. Jeg mener at praksisen i Barnas Moa barnehage, og andre barnehager som ikke har betalt pause, er på kant med arbeidsmiljøloven. Paragraf 10 sier at pausen skal regnes som en del av arbeidstiden, dersom arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen. Er realiteten sånn, at arbeidstakerne i en barnehage fritt kan forlate arbeidsplassen sin under pauseavviklingen? Tida for pauseavvikling i barnehagen er ofte midt i kjernetida, og det er ofte et sammenfall med sovetid for de yngste. Hva om alle ansatte i Barnas Moa faktisk benyttet seg av retten til å forlate arbeidsplassen i denne tida, og brannalarmen gikk? Hadde Johansen i et sånt scenario kunnet vise til en tilfredsstillende beredskap? Jeg tviler sterkt. Nå er det lite sannsynlig at alle ansatte faktisk forlater arbeidsplassen sin i pausen. Sånn sett kan det være at barnas trygghet i praksis baserer seg på velvillighet og frivillig innsats fra de ansatte. På at de er villige til å trå til i fritida si, som jo en ubetalt pause er en del av. Det kunne være fristende å oppfordre alle barnehageansatte med ubetalt pause til daglig å faktisk forlate arbeidsplassen sin i pausen, for å sette barnehageeierens beredskap på prøve.  

For det andre mener jeg at det er en dårlig ide å kompensere for en altfor dårlig bemanningsnorm ved å skvise enda mer ut av de ansatte. Johansen skryter i innlegget over at «Hver ansatt tilbringer 130 timer mer på avdeling hvert år per 100 prosent stilling i vår barnehage enn ved 7,5 timers dager. Det betyr at barna nyter ekstra voksenressurs tilsvarende en 60 prosent stilling ekstra ved åtte årsverk på avdeling uten at dette fanges opp i statistikken på barnehagefakta.no.» Han kunne ha lagt til «og uten at barnehageeier har betalt ei eneste krone for det ekstra arbeidet». For en arbeidsgiver er dette helt åpenbart en kjempedeal. Når de ansatte i praksis står til rådighet i pausen, betyr denne dealen at eier (eller arbeidskjøper) får 130 timer ekstra arbeid per ansatt helt gratis.

For den ansatte er det helt åpenbart en dårligere avtale. På kort sikt er det selvfølgelig fint for de ansatte å oppleve en bedre bemanningssituasjon. Men på lengre sikt tror jeg at 130 timers lengre arbeidstid hvert år er dårlig nytt i en ekstremt krevende jobbhverdag, hvor det er nesten like sannsynlig at du på sikt ender opp med uføretrygd, som at du holder ut helt til pensjonsalder. Jeg mener det hadde vært mer fornuftig å se i retning av en arbeidstidsforkortelse. Hvis det er noen som virkelig trenger 6 timers arbeidsdag, må det være de ansatte i barnehagen. Det burde også vært innført en særaldersgrense, som gjorde det mulig å gå av med en god pensjon før du fyller 60 år. Ikke alle 65-åringer er laget for å toddle rundt på gulvet sammen med barnehagebarn.

Nylig hadde barnehageeiere og fagforeninger stort hell i samarbeidet om å sikre pensjonstilskuddene til de private barnehagene. Hva om du heller gikk sammen oss i kampen en bedre bemanningsnorm, Johansen?