Publisert i BT 01.04.2020.

I disse dager står store deler av offentlig sektor på hodet: Helsearbeidere, sykepleiere og leger står på hodet for å få helsesektoren til å gå rundt og det klappes med rette for den jobben det gjøres. Lærere og barnehagelærere sørger for at hjemmeskole og at omsorg blir gitt og de fleste barn og foreldre er fornøyd, forholdene tatt i betraktning.

I dette klimaet prøver Marte Leirvåg å slå politisk mynt på skole. Det var så vidt jeg trodde det jeg leste da jeg åpnet BT – lærerne i Bergen lagde hjemmeskole på under en helg og Marte Leirvåg mener det ikke er godt nok?

I løpet av de siste fjorten dagene har lærerne i Bergensskolen gjort en imponerende innsats. Fredag 13. mars snudde hele lærerstanden seg rundt, og planla hjemmeundervisning, opplegg og rutiner og mandag 16. mars var man klar. Ledelsen på byens skoler planla omsorgstilbud og kommunikasjonslinjer innad i organisasjon og utad, og tirsdag 17. var alle i gjenge.

Byrådsavdelingen sender daglige mail til sine ledere, med tips, retningslinjer og oppdateringer på situasjonen. Allerede tirsdag 17. mars var det etablert et pedagogisk team som kan gi tips og råd om undervisning, og lenker til både metoder og undervisningsopplegg. Dette ville ikke skjedd i en organisasjon hvor man ikke hadde både mål og mening.

Marte Leirvåg burde heller skryte av hvor godt organisasjonen viser seg å virke i krisetider, enn å fornærme de vi er absolutt avhengig av i øyeblikket. All honnør til byråder, kommunaldirektører og etatsdirektører over hele linjen, og takk det gode samarbeidet vi som tillitsvalgte opplever.

Samtidig som Leirvåg skyver de sårbare barna foran seg, sitter tusenvis av lærere og bekymrer seg for alle elvene sine. Ikke bare de sårbare barna, men alle sammen. Lærerne lurer på hvordan det går med dem, om de lærer nok når de er hjemme og savnet etter normal skole er stort. Og disse skal måtte lese i avisen at de ikke tenker nok på barna, at de ikke strekker seg lang nok?

Det jobbes kontinuerlig i flere byrådsavdelinger for å kartlegge og gi tilbud til både store og små som trenger det, men det er ikke slik at man kan troppe opp på døren og si at her hos dere er det ikke bra for barn å være. Jeg tenker at hvis Leirvåg har gode forslag til hvordan dette kan gjøres bedre enn det gjøres i Bergen kommune i øyeblikket, hadde det vært fint om hun delte den informasjonen.

Sist, men ikke minst, hadde Leirvåg en fin liste over tiltak. Jeg kan melde om at alle er på plass, bortsett fra å kjøpe inn digital kompetanse fra eksterne firma. Det trenger vi ikke – det har lærerne skaffet seg, helt på egen hånd.