La meg først slå fast det opplagte: Sunn mat er viktig for barn og å være med å lage og å smøre egen mat gir barn nyttig læring og selvstendighetstrening. Jeg tror ingen er uenig i at det ideelle i barnehagen er servering av sunne og gode, gjerne varme, måltider, laget til på stedet av kompetent personale.

Forberedelser og etterarbeid til måltider kan være gode og lærerike situasjoner for barn. For at det skal være en god pedagogisk aktivitet trengs det tilrettelagte kjøkken, gode planer, gjennomtenkte valg og en aktiv ansatt. Og ikke minst trengs det tid. Jeg mener det er veldig lurt å bruke kjøkken og måltid som arena for samspill og læring. Mange fagområder som kan flettes inn, samtidig som barna får være i en liten gruppe.

Samtidig er det viktig å være bevisste hva vi må prioritere bort ved å tilby å lage til måltider i barnehagen. Hvis barn skal være med i alle faser til alle 3 måltider vil det fort gå mer enn 4 timer per dag, inkludert selve måltidet. Det utgjør kanskje halvparten av tiden et barn er i barnehagen. Ikke en gang i blant, men hver dag. For å spare tid eller av andre grunner vil det ofte være en ansatt som fikser det meste, enten fysisk uten barn eller med begrenset tilgjengelighet for de barna som evt er tilstede. Det tar kortere tid, men det er likevel tid som barnehagene hver dag må beregne at en ansatt er ikke/ mindre tilgjengelig. Det er ikke uten grunn at styrere i undersøkelser mener at en ansatt på kjøkkenet er den ekstra ressursen som ville vært mest merkbar og frigitt mest ressurser til barna. Mange dager og i perioder opplever jeg at ansatte opplever mat og kjøkken som en ekstra byrde og krevende for organiseringen, som noe som går ut over barnas lek, andre aktiviteter og til tider også sikkerhet. Dette må også prioriteres de dagene det er fravær, selv i barnehager som unngår å bruke vikar.

Selv om mat er et grunnleggende behov er samfunnsmandatet vårt mye større enn det. Vi skal ivareta lek og omsorg, læring og danning. Det krever tilgjengelige ansatte som har tid til å møte barna der de er. Det kan vi ikke hvis vi er mye alene med store grupper barn, uansett årsak. Manglende oppfølging fra ansatte kan ha mange konsekvenser, alt fra manglende språklæring til de enda mer alvorlige som mobbing og dårlig selvfølelse. Matlaging er en naturlig del av pedagogikken, men er det riktig at det skal prioriteres hver dag, hver uke, hele året?

For foreldre er det vanskelig å se hvordan matlaging påvirker arbeidet i barnehagen og hvordan det påvirker deres barns voksenkontakt. For mange barnehageeiere er det et konkurransefortrinn å kunne tilby fullkost eller lignende i barnehagen og politikere sier det er opp til den enkelte barnehage hvordan de prioriterer. Det er derfor ansatte som må reflektere, dokumentere og informere om fordeler og ulemper ved at barnehager tilbyr mat til måltidene uten å ha ekstra bemanning. For mange ansatte har dette vært en kilde til stress og frustrasjon over tid. Jeg leser at korona- tiden for mange har vært en øyeåpner i forhold til hvor mye tid man frigjør til lek og tilstedeværelse med barn når de har med matboks i stedet, selv om det også er fordeler med smørelunsj. Mitt håp er at flere reflekterer over om daglig matlaging er den beste måten å oppfylle barnehageloven og Rammeplanen på og om det er den beste måten å utnytte begrensete personalressurser til barnas beste på?