Engasjert forsamling og ulike perspektiver

Hva skjer med barns medvirkning når hele dagen er strukturert av de ansatte? Hvor stort rom skal det være for spontaniteten? Skal alle aktiviteter ha forhåndsdefinerte pedagogiske intensjoner, eller kan det av og til være greit å «bare gå en tur»?

Utdanningsforbundet Bergen inviterte til Pedagogisk kafé på Amalies Hage 5. februar, for å diskutere ulike innfallsvinkler på struktur og planlegging i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Panelet representerte ulike måter å tilnærme seg problemstillingen på. Disse var:

-          Elin Eriksen Ødegård, forskningsleder for Barnkunne – Senter for barnehageforskning

-          Anita Tvedt – styrer i Læringsverkstedet Du og Jeg Nord barnehage

-          Ida Sæbø Larsen, pedagogisk leder i Fagertun barnehage, Sammen

I Læringsverstedet Du og jeg Nord barnehage på Askøy, skal hele personalet skal involveres i planlegging. Aktiviteter planlegges ei uke i forveien, og planene gjøres tilgjengelig for resten av personalet, slik at aktiviteten kan gjennomføres av andre ved behov. Tvedt argumenterte for at struktur gir rom for spontanitet, samtidig som det er viktig å finne en god balanse mellom det strukturerte og det frie. Det er også rom for å legge planen til side f. eks. den ene dagen i året da det ligger snø på bakken. Personalet i barnehagen uttrykker stor tilfredshet med denne måten å jobbe på.

I Fagertun barnehage jobber de etter en her-og-nå filosofi, med det utgangspunkt at barnehagen skal føles som hjem for alle, i den forstand at hjemme er et sted hvor du selv bestemmer over dagen din. Det legges stor vekt på barns medbestemmelse, og at leken skal ha den største plassen i barnehagens hverdag. Larsen fortalte at barnehagen jobber etter prinsippet «følge – så lede», som innebærer at personalet skal ta seg tid til å finne ut hva som egentlig skjer, før de griper inn, og at aktiviteter og prosjekter i stor grad settes i gang etter barns initiativ og interesser.

Ødegård fremholdt at problemstillingen representerer et klassisk dilemma, som handler om utøvelse av profesjonelt skjønn og dømmekraft. Barnehagelærerens profesjonelle blikk må blant annet fange opp ulike behov hos barna, ut ifra at noen barn trenger rammer, mens andre barn vet å bruke friheten. Et vesentlig poeng for Ødegård var at barn har en lovfestet rett til medvirkning, noe som tilsier at ikke alt kan være ferdig planlagt.

Det var mange engasjerte innlegg fra saken i debatten, og på tross av ulike praksiser og innfallsvinkler til kveldens problemstilling, var det en klar enighet i panelet om det som var hovedspørsmålet; jo – vi kan bare gå en tur!