Nytt toleranebeløp i SPK fra 2025

Fra 2025 kan du tjene mer når du har AFP fra SPK. Fra 2025 øker SPK toleransegrensa på hvor mye du kan tjene fra 15 000 til 32 247 kr. Beløpet tilsvarer 0,26 G.

Toleransegrensa er et beløp for hvor mye du kan tjene ved siden av AFP forutsatt du er født før 1.1.1963. Aller først kan det være nødvendig å rydde litt opp i alle forkortelser brukt i innledningen. AFP står for Avtalefestet pensjon, SPK er det samme som Statens pensjonskasse. Statens pensjonskasse er skolelærernes tjenestepensjon. Dette gjelder også for private skoler. Barnehagelærerne og andre kommunalt ansatte er medlem av KLP, Kommunal landspensjonskasse eller egne kommunale pensjonskasser. I Vestfold har f.eks. Sandefjord kommune egen pensjonskasse. Private barnehager har egne avtaler, ofte i form av hybridpensjon. Til slutt står G for Grunnbeløpet i Folketrygden. Grunnbeløpet endres en gang i året gjeldende fra 1. mai. I Inneværende periode er 1G det samme som 124 028 kr. 0,26G er som nevnt 32 247 kr.

Dagens toleransebeløp har stått stille i en rekke år, og det er nå hevet slik at det tilsvarer det som gjelder i kommunal tjenestepensjon. Endringen gjør det mulig å ha noe mer inntekt ved siden av AFP uten at pensjonen blir avkortet. (Tonje Brenna, arbeids- og inkluderingsminister)

Hvorfor er toleransebeløpet viktig?

Toleransebeløpet er et maksimumsbeløp på hvor mye den enkelte kan tjene ved siden av AFP etter gammel pensjonsordning hvor AFP er en tidligpensjon. Fram til nyttår har det vært to ulike toleransebeløp, et for KLP og et for SPK. Det har vært med på å skape forvirring. Toleransebeløpet i KLP har vært 30 000 kr de siste årene, og fra 1.1.2024 ble det endret til 0,26G. Fordelen med et toleransebeløp knyttet opp mot 0,26G er at beløpet øker for hvert år. SPK har holdt fast ved et toleransebeløp på 15 000 fram til nå. I pressemeldingen sendt ut fra Regjeringen 9. september, sier Arbeids- og inkluderingsminister, Tonje Brenna: – Dagens toleransebeløp har stått stille i en rekke år, og det er nå hevet slik at det tilsvarer det som gjelder i kommunal tjenestepensjon. Endringen gjør det mulig å ha noe mer inntekt ved siden av AFP uten at pensjonen blir avkortet.

 

Tjener man over toleransebeløpet ville man i etteroppgjøret få en ny utregning av pensjonen og et ev. krav om tilbakebetaling om du har tjent for mye. Den nye pensjonsgraden blir da regnet ut fra pensjonsgivende inntekt, inkludert det gamle toleransebeløpet på 15 000 kroner. Det er skatteetaten som avgjør hva som er inntekt. Kort beskrevet er det all lønns- og næringsinntekt og honorar, også fra privat sektor som er inkludert. Mange opplever da 15 000 kr. som et svært lavt beløp. Fra man fyller 67 år er hovedregelen at du kan tjene så mye ønsker forutsatt at du jobber på pensjonistvilkår.

 

Hva er pensjonistlønn?

Først og fremst må man holde tunga litt rett i munnen. Det er enkelte ulike vilkår mellom KLP og SPK om hvem som kan jobbe på pensjonistvilkår. Det gjelder spesielt for aldersgruppen mellom 62-65 år. I KLP kan ikke AFP-pensjonister som mottar det som kalles for folketrygdberegnet AFP, jobbe på pensjonistlønn. Den enkelte må avklare hva som gjelder dem.

 

Satsen er derimot lik. Pensjonistlønn har en fast timesats på 245 kroner per time. Ut 2024 gjelder dessuten en forhøyet sats for arbeid med Ukraina-flyktninger. Den satsen er 300 kr. Pensjonistlønn kan ikke kombineres med uførepensjon. Den enkelte arbeidstaker må dessuten avtale med arbeidsgiver å jobbe på pensjonistvilkår.

 

For undervisning skal pensjonistlønn beregnes etter følgende formel: 245 kroner per time x 1 400/årsramma i faget. Her vil det være variasjoner på lønna avhengig av om timen enten er 45 eller 60 minutter og hvilken type skole man er på.

Eksempel 1: Undervisning barnetrinnet med 45 minutters økt:

245kr x 1400/årsramme 988 = 347,17 kr.

Eksempel 2: Undervisning ungdomstrinn 60 minutters økt med matematikk:

245kr x 1400/årsramme 664 = 516,67 kr.

Eksempel 3: Undervisning på videregående med 60 minutters økt i norsk studieretningsfag:

245k x 1400/årsramme 496 = 691,53 kr.

 

 

Født etter 1.1.1963?

Offentlig ansatte født i 1963 eller senere har en livsvarig AFP-pensjon, og ikke som en tidlig pensjon. Reglen her er at man kan tjene så mye man ønsker ved siden av uttak av AFP. Denne ordningen vil starte med de som fyller 62 år fra 1.1.2025 og utover.